Denne uka har ØB snakket med sykepleier Svitlana som bor i Askim, som pendler til Kolbotn for å jobbe. Hun sitter på en viktig kompetanse vi trenger, og som vi kommer til å trenge mer i årene som kommer. Sykepleiere er en ettertraktet yrkesgruppe for tiden, men hva har Kolbotn å tilby tilbake?

Her kan du lese alt om situasjonen.

Stresset med å ikke komme seg til jobb, og for den saks skyld hjem i tide til daglige gjøremål, er et stressmoment som ikke akkurat gir pluss i boka når man skal søke seg til et sted. For Svitlanas del, hadde hun gledet seg til å begynne å jobbe på Kolbotn. Det har endt opp med at hun har valgt å si opp jobben sin, rett og slett fordi pendlersituasjonen blir for krevende.

Det er fullt forståelig, men like fullt trist.

Dette er varme hender vi trenger på Kolbotn og kompetanse vi har bruk for, men vi blir altså valgt bort for noe så trivielt som pendlerproblemer. Nå mister vi heldigvis ikke Svitlana i kommunen, siden hun har fått jobb på Finstadtunet, og det skal vi være glade for. Hun kunne like gjerne valgt å ta seg en jobb i Oslo eller et sted i Østfold.

Dette er noe av det jeg har fryktet for Nordre Follos del. Jeg har tidligere skrevet i kommentarer i ØB at det er nå vi har momentet i forhold til å karre til oss det vi kam i kampen mot Oslo, og arbeidskompetanse må være noe av dette. Det er en av de viktigste verdiskapningene i samfunnet, og spesielt innen helse og omsorgstjenester. Dette kunne blitt eksemplet på at vi kunne tapt en kamp, nemlig kampen om Svitlana.

Når Follobanen en gang åpner, kan det tenkes at det vil være like attraktivt å sette seg på Follobanen og reise til Oslo for å jobbe, kontra å måtte snegle seg til Kolbotn for samme typen jobb. Det kan til og med hende at lønningene i Oslo er bedre også, for alt jeg vet, uten at jeg har noe evidens for dette.

Paralellen er næringslivet, utelivet og butikkene. At Follobanen bringer med seg utømmelige muligheter for Nordre Follo, er det ingen tvil om, men lekkasjen inn til Oslo kan også bli vel så stor.

I Svitlanas tilfelle, eller lignende tilfeller, kunne dette kanskje vært løst enkelt med å sørge for en parkeringsplass eller to ekstra til de ansatte. At vi skal ha grønne sentrumsområder med minst mulig bilkjøring, bør være et mål vi bør sette oss høyt, både av hensyn til miljøet og nærmiljøet, men jeg tror ikke ozonlaget får noe større høl av at folk med så sentrale stillinger og med så viktig kompetanse får forholdene tilrettelagt, eller skal vi si forenkla, for å kunne komme seg på jobb.

Å miste viktig kompetanse og dyktige fagfolk kan bli avgjørende for kvaliteten på omsorgstjenestene, skolene og helsetjenestene i det som skal bli Norges beste oppvekstkommune. Hva gjelder parkeringssituasjoner og jobb, er det heller ikke lenge siden ØB skrev om parkeringssituasjonen rundt Ski sykehus.

At vi skal tilrettelegge for at folk kommer seg grønt og kollektivt på jobb er fint, men vi må heller ikke gjøre situasjonen så vanskelig for arbeidsfolk at vi mister dem til andre markeder og kommuner.

Skal folk flytte hit, vil det for mange også være avgjørende å ha en attraktiv jobb å kunne gå til i nærmiljøet. At det er attraktivt å jobbe på et så flott senter som Kombo er det ingen tvil om, men forholdene rundt må også ligge til rette.

Så, Svitlana, jeg er glad for at kompetansen din blir i Nordre Follo, og at vi får gjort nytte av din viktige jobb, men jeg tenker i mitt stille sinn også at hun er et ansikt på noe som bør være en større diskusjon på politisk plan.

Det er mange «Svitlanaer», altså sykepleiere og helsepersonell der ute, men vi har ikke råd til å miste noen av dem. Hvis en parkeringsplass eller to kan være med på å bøte på dette, og gjøre at vi beholder folk, så tenker jeg til syvende og sist at Moder Natur vil tilgi oss. Dette tenker jeg vi kan få løst kjapt, hvis man vil. I det minste i en overgangsperiode inntil Follobanen blir plastra sammen.

Så får vi heller gjøre innsatser på andre områder.