Carina har fått tak i 42 stoler til nyfødtavdelinger på sykehus over hele Norge. Nå har hun 74 igjen.

KJENTE DET PÅ KROPPEN: - Det tar lang tid å bearbeide det å få et prematurt barn. Det er en tøff periode og en stor påkjenning, sier Carina Juliussen.

KJENTE DET PÅ KROPPEN: - Det tar lang tid å bearbeide det å få et prematurt barn. Det er en tøff periode og en stor påkjenning, sier Carina Juliussen.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

- Det er min bucketliste. Jeg kan ikke gi meg før jeg har fått tak i alle, forteller den hardtarbeidende Carina Juliussen. Hun innså hvor stort behov det var for lenestoler da hun selv fødte et barn prematurt.

DEL

VINTERBRO: I mai skrev Østlandets Blad om Carina Juliussen, som fødte et prematurt barn i svangerskapsuke 27 på Ullevål sykehus. Den første tiden etter fødselen krevde 24-timers "Kenguru-tid", ren hud-mot-hud-kontakt med barnet, som foreldrene delte på skift. På grunn av for få lenestoler på sykehuset, måtte de ansatte bruke mye tid på å frakte lenestoler fra intensivavdeling til intensivavdeling.

- Vi opplevde at de ansatte lekte "stol-leken" med oss. De gjorde en fantastisk jobb, men det var et stort manko. Etter at jeg begynte med dette har jeg fått flagget at det er et stort behov fra sykehus over hele landet. Det starta på Ullevål sykehus, men så har det spredt seg mer og mer. Noen steder er det krise, der detter stolene fra hverandre, forteller Juliussen.

Både uoppnåelig og oppnåelig

Juliussen forteller at prosjektet ved navnet "Bare en stol", går sakte, men sikkert framover. Siden hun la ut Finn-annonsen for halvannet år siden, har responsen vært stor, og hun fått inn nesten 300 000 kroner. Av disse har hun kjøpt 42 lenestoler, men det gjenstår fortsatt 74 stoler før alle nyfødtavdelingene som har meldt behov har fått hver sin lenestol.

- Jeg drar meg i håret av at det mangler 74 stoler. Det virker uoppnåelig, men samtidig oppnåelig. Det krever mye tid. De 74 stolene som mangler er min "bucket-liste". Jeg vil gjerne bli ferdig, og jeg har lyst til å gjøre det ferdig selv. Jeg kan ikke gi meg før jeg har fått tak i alle, sier Juliussen.

Hud-mot-hud kontakt er viktig

En av seksjonslederne på nyfødtavdelingen på Ahus, Beate Oroug Larsen, har bedt Juliussen om hjelp til flere lenestoler på Ahus.

- Det er en kjent problematikk på alle nyfødtavdelinger, og vi har stormangel på lenestoler for foreldre her på Ahus. Lenestolene foreldre skal sitte i blir fort slitte og mister vippefunksjonen når foreldre sitter der i 8-12 timer i døgnet. Der skal de sitte med små, sårbare barn som ikke tåler så mye, forteller hun.

Larsen forteller at barn som blir født prematurt, får det mye bedre med hud-mot-hud kontakt.

- Vi ser at de får mer stabil pust og puls, blodtrykket synker og de fordøyer maten bedre. Det er en belastning for barna når de blir flyttet rundt på for mye.

På Ahus har de ca. åtte stoler på 23 sengeplasser. Sykepleierne bærer rundt på stolene for å få det til å gå rundt.

- Vi tar senger hvis vi er tom for stoler, men det tar mye mer plass og er kronglete. Det er tøffe prioriteringer i helsevesenet, og andre ting blir priorert først. Det er synd at de offentlige ikke kan betale alt, og derfor er det et flott og viktig intiativ.

Føler et ansvar

For å få prosjektet til å gå rundt, er Juliussen avhengig av at andre hjelper til. Hun er takknemlig for at flere møbelforetninger har donert lenestoler direkte til sykehus, og at mange privatpersoner har donert penger via nettbank eller Vipps.

- En person donerte åtte kroner, og sendte meg en melding hvor det sto at det var det han hadde på konto. Jeg syntes det var helt fantastisk. Alle bidrag teller, sier hun entusiastisk.

Hvorfor er du er så engasjert i dette?

- Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjør det, men jeg føler et ansvar. Jeg kjente det så nært på kroppen selv. Det tar lang tid å bearbeide det å få et prematurt barn. Det er en tøff periode og en stor påkjenning. Jeg merker det fortsatt. Hun var liten, og bare en liten infeksjon ville slått henne ut.

Nå er datteren Thea blitt nesten to år, og er sunn og frisk.

- Det tærer på

Juliussen forteller at en hun kjenner til flere som har brukt de donerte lenestolene til den nødvendige "kenguru-tiden" etter en prematur fødsel.

- Det tærer på, men jeg ser at det hjelper mange. Det er veldig motiverende, sier hun.

Det siste året har hun vært i flere nasjonale medier, blant annet NRK og God Morgen Norge. Hun skulle ønske at Helse-Norge ville hjelpe til.

- De har sett hva jeg jobber med og kjenner til behovet, så jeg lurer hvorfor det ikke er noen som snur seg og kommer på banen. Denne summen er lite for dem.

Artikkeltags