Jeg er en gjennomsnittsfyr i voksen alder og har derved satt mine solide CO₂ fotavtrykk. Kjører dessuten dieselbil, og bruker fly flere ganger i året. Jeg kan i alle fall ikke stemme grønt sånn som jeg lever, tenker du kanskje. Jeg er ikke ukjent med tanken.

Jeg er opptatt av klimaet og våre barnebarns fremtid, og ser at jeg stadig oftere møter meg selv i døra. Men det er så utrolig vanskelig å endre livsstilen alene! Det krever både midler og omtanke å gå over til fossilfritt, og hva gjør vi med hytta når elbilen ikke rekker frem på en lading.

Det hadde vært så mye lettere å oppføre seg hvis jeg ble hjulpet via systemendringer som gjelder oss alle. For å kalle et graveredskap en spade så trengs det frivillig tvang. Spesielt når forandringene føles negative, og det regner jeg med. Vi har spist dessert altfor lenge! Gevinstene ved endringene (enten det er klimaet, renere luft eller mindre trafikk) kan hjelpe på motivasjonen bare vi får eierskap til dem.

Etter litt tankevirksomhet bør det være klart for de fleste at forandringer må og skal komme i vårt samfunn.

Det trenger ikke bli så vanskelig hvis motivasjonen er god og målsettingen klar. Vårt samfunn skal bli gode på mye annet enn oljevirksomhet, og oppgavene står heldigvis i kø. Lille Norge skal ikke redde verden slik noen ironisk hevder at MDG vil, men vi kan vise verden hva som er mulig og bidra med vår kunnskap.

Derfor stemmer jeg MDG, det eneste partiet som virkelig tør å gjøre noe med de problemene vi har skapt for oss selv,

Jeg gleder meg til å bidra til grønt skifte. Bli med du også!

Gustafason Hans Bjørn, Nesodden, Gammel geolog, men ung i MDG