Ny julepynt oppfattes som gammel

Det vi kaller tradisjonelle julemotiver holder stand år etter år, men underbevisst utvider vi oppfatning om hva som er tradisjonelt. Hvor lenge har egentlig små nisser hengt på treet? Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Det vi kaller tradisjonelle julemotiver holder stand år etter år, men underbevisst utvider vi oppfatning om hva som er tradisjonelt. Hvor lenge har egentlig små nisser hengt på treet? Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Vi tror vi pynter tradisjonelt – med et snev av noe nymotens. Men hva som er god, gammeldags pyntestil, forandrer seg når det passer oss.

DEL

Julepyntforhandlere landet over peker ut to klare stiler som dominerende:

– I år er den ene nordisk og moderne, den andre klassisk og nostalgisk, sier kommunikasjonsrådgiver Siv Elizabeth Egger i Ikea til NTB.

Hvis noe har endret seg fra i fjor, er det trolig en sterkere polarisering av de to stilene:

– Den nordiske stilen er enkel, med blanke og matte overflater i kombinasjon med lyst tre og pasteller. Formene er en blanding av runde, organiske og mer grafiske, skarpe kanter, som diamantformede julekuler. Nytt av året er kobberfargede julestjerner. Den tradisjonelle stilen er klassisk, romantisk og nostalgisk.

Illusjon

I samme åndedrag som tradisjonell og romantisk nevnes engler, nisser og dyrefigurer, samt stjerner og hjerter og dekorasjoner i naturmaterialer, i fargene rødt, grått og hvitt. Men en kjapp titt på foto av julepynt fra 1940-tallet og fram til 1980-tallet viser ikke mye av dette, men mer norske flagg, pynt av glanspapir og glitter. Men flagg, glanspapir og glitter er det ikke mange av forhandlerne som nevner på salgstoppen i dag.

– Når vi tror vi er skikkelig julete og lager jul slik vi mener den alltid har vært, så er det en idealisert fortid som egentlig ikke har eksistert, sier samfunnsgeograf og førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania.

Han anslår at idealforestillingen om den norske jula inneholder 90 prosent gammelt og 10 prosent nytt.

– Det er tanken om den tradisjonsbundne jula, kombinert med et ideal om å ha individualitet og å vise at du henger med i tida.

Jenker på tradisjon

Tangen forklarer hvordan vi hele tiden tilpasser oss:

– Julas ideal er fravær av mote. Det er ideen om tradisjon som mer enn noen annen høytid markerer julas brudd med hverdagen. Veldig mye, fra hva vi spiser til hva vi gjør og hvordan alt skal se ut, skal være bestemt på forhånd.

Ifølge Tangen har vi en klar oppfatning om hvordan jula skal feires, og kravene til hvordan alt skal være er knyttet til moral. Å la seg påvirke for mye av nye trender og endre ting radikalt, bryter med tradisjon og er uhørt. Så da endrer vi heller oppfatning om hva som er tradisjon:

– Når vi henter inn nye elementer, vil vi etter en stund skyve dem over i kategorien tradisjon. Det er det som er fint med disse idealbildene som aldri har eksistert; vi tilpasser dem til praksis, sier Tangen, og tar et oppgjør med julenissen:

– Det var Coca-Cola som gjorde den røde, tjukke nissen populær, og juletreet var i sin tid et moderne element hentet fra utlandet. Men vi liker ideen om at vi pynter som før, og vi forestiller oss en tid der alle satte ut grøt til nissen, hengte opp nek og slaktet grisen selv på gården. Men mange av våre forestillinger om hva som hører jula til, stammer fra reklame, sier Tangen.

Tilpasset

Stine Johnsen Kippernes i Skeidar merker seg at folk tilpasser julepynten til stilen og stemningen ellers i hjemmet:

– Bor man i et minimalistisk hus, er julepynten også stilren og i de samme fargetonene som møbler og vegger. Men uansett stil liker vi at julen skal være koselig: Levende lys, julebelysning og grønt, ekte eller kunstig, er en gjenganger. Og kosen er et temmelig tidløst krav.

Artikkeltags