Kvinner som sover med mobiltelefonen i hånda, med et desperat håp om å få enda flere vakter for å kunne betale månedens regninger. Kvinner som aldri får innvilget boliglån, fordi banken krever fast og hel stilling. Kvinner som fortsetter å leve i usunne forhold, fordi de rett og slett ikke har råd til å forsørge seg selv og sine. Kampen mot midlertidighet i arbeidslivet, og for hele, trygge stillinger, kjemper vi i Arbeiderpartiet nettopp for alle disse kvinnene.

Generalstreik er nokså sjeldent her i Norge. Da fagbevegelsen med LO, YS og Unio i 2015 mobiliserte til generalstreik, hadde det gått 17 år siden forrige gang. Årsaken til streiken var en rekke forslag fremmet av Høyreregjeringen, noe som bidro til å undergrave opptjente rettigheter i arbeidslivet. Høyre mente forslagene ville bidra til flere i arbeid. 7 år senere er de fremdeles svarskyldige og kan ikke bevise at mer midlertidighet har ført til flere jobber.

At vi nå fjerner den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, er derfor bare ett skritt i kampen for et mer velordnet arbeidsliv med faste, hele stillinger.

Hovedregelen i Norge skal være faste ansettelser. Når det skal gjøres unntak, skal disse være velbegrunnede og klare – ikke generelle. Om man trenger en vikar, er det naturligvis greit. Om man skal gjennomføre et prosjekt, kan man måtte hente inn flere på midlertidig basis, men da må det være en begrunnelse – ikke bare fordi arbeidsgiver vil ansette midlertidig. I Norge handler det ikke bare om hva arbeidsgiver vil. Også arbeidstagerne skal bli hørt på hva som er viktig for dem, og arbeidstagerne er tydelig på hva de vil i dette spørsmålet: De ønsker forutsigbarhet og trygghet i hverdagen.

I år er det 20 år siden jeg var ferdig utdannet. For meg og mange som jeg studerte med, var det viktig å få en fast, hel stilling, slik at vi kunne ta de neste stegene i livet. En fast og hel stilling er inngangsporten til å få lån i banken og til å kunne etablere seg, og for mange er det den tryggheten man ønsker seg før man stifter familie. Det er ikke annerledes for de som er unge i dag. De sier det samme nå som det jeg og mine medstudenter sa for 20 år siden.

Denne generelle adgangen til midlertidige ansettelser har blitt et symbol på en politikk som vil trekke landet vårt i gal retning. I stedet for å få flere i fast jobb, som den forrige Høyreregjeringen mente at denne endringen ville føre til, har vi sett at spillereglene i arbeidslivet har blitt utfordret på mange fronter. Det er ikke sånn at rettigheter plukkes bort i ett jafs. Arbeidslivet svekkes bit for bit, paragraf for paragraf. Og denne lovendringen er kun én brikke i en mye større prosess som Arbeiderpartiregjeringen har startet på. En prosess der målet er et trygt, forutsigbart og godt arbeidsliv for alle.