Kan vi lære noe fra Gjerdrum?

NY BYDEL: Slik kan det se ut på Moerjordet i fremtiden, i følge Aase Utvikling AS og arkitektkontoret Alab. Men det vil være uklokt å bygge tungt på rasutsatt leire, mener artikkelforfatteren. Foto: Alab/Aase Utvikling AS

NY BYDEL: Slik kan det se ut på Moerjordet i fremtiden, i følge Aase Utvikling AS og arkitektkontoret Alab. Men det vil være uklokt å bygge tungt på rasutsatt leire, mener artikkelforfatteren. Foto: Alab/Aase Utvikling AS

Av

Den tragiske leirskredulykken på Ask i Gjerdrum 30. desember 2020 har gjort det aktuelt med nye vurderinger av arealbruken i Follo, skriver geolog Johan Petter Nystuen.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Østlandets Blad presenterte tirsdag 5. januar en artikkel om at Ås «Planlegger ny bydel på det mest rasfarlige området i hele Follo». Området er Moerjordet på vestsida av jernbanen og Hogstvedtbekken sør for Ås stasjon. Dette området er i en rapport fra 2018 av Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) vurdert til å ligge i fareklasse, 4, den nest høyeste av de fem fareklassene som Norges geotekniske institutt (NGI) nytter i sine geotekniske kart. Det er NGI som har utført det tekniske arbeidet bak rapporten «NVE Ekstern rapport Nr. 1/2018 Regional kvikkleirekartlegging. Risiko for kvikkleireskred i Ski, Ås, Vestby og Frogn kommuner. Ved Ellen Katrine Wensaas Lied, NGI». Rapporten, tilgjengelig på NVEs hjemmesider, omtaler i tillegg til dette området i alt 17 andre områder i Follo som farlige for leirskred. Rapporten understreker at all marin leire i Follo under ca. 200 meter vil kunne ha områder der det kan være fare for leirskred.

Den tragiske leirskredulykka på Ask i Gjerdrum 30. desember 2020 har gjort det aktuelt med nye vurderinger av arealbruken på Romerike, men også i Follo, ikke minst i Ås. Store deler av Follo er dekket av marin leire avsatt i havet foran kalvingsfronten av innlandsisen, som sto her for omkring 10 000 år siden. Landet var presset ned av det 2-3 km tykke isskjoldet over Skandinavia. Havet sto helt inntil iskanten etter hvert som den trakk seg tilbake nordover på Østlandet. I Follo nådde havet opp til ca. 200 meter over nåværende havnivå i denne perioden.

Store mengder morene, grus, sand og leir ble avsatt i havet foran isfronten, ført fram av isbreen og breelver i tunneler under isen. Brefronten sto fast til visse tidsrom, og det ble her dannet ryggformete israndavsetninger, slik som det såkalte Ås-Ski trinnet. Mellom ryggene av morene, grus og sand er det leiravsetninger. I løpet av korte avstander, av få titalls til hundretalls meter, kan avsetningene skifte fra stabile morene- og grusmasser til ustabil marin «blåleire» med kvikkleireegenskaper, slik som ved Ski stasjon og i Ås sentrum. Kvikkleira i Gjerdrum og ellers på Romerike er også marin leire, slik som leira i Follo, men er noen hundre år yngre.

Kvikkleire har sitt opphav i leirpartikler som ble bunnfelt i salt havvann. De mikroskopisk små leirflakene klumpet seg sammen med forskjellig orientering, holdt sammen av elektrostatiske krefter i det salte porevannet. Strukturen har blitt sammenlignet med et korthus. Under landhevingen, etter at mesteparten av innlandsisen hadde forsvunnet, trengte ferskvann fra nedbør og grunnvann ned i leirlagene etter hvert som de kom over havnivå. Det salte porevannet ble gradvis erstattet av ferskvann, og de elektrostatiske bindingskreftene ble svekket. Korthusstrukturen vil med svekkede elektrostatiske krefter lett kunne klappe sammen. Leira har blitt en kvikkleire. Fra å ha vært en fast leire, har den blitt til en velling av det opprinnelige porevannet med leirpartikler i suspensjon.

Et leirskred vil kunne utløses ved overbelastning, erosjon fra bekker og elver, av omrøring, eller av andre forstyrrelser. Overbelastning kan skje ved bygging på leira, av veifyllinger og massedeponier. Ved erosjon fra bekker og elver, eller ved gravearbeider, vil kvikkleirelag kunne bli punktert, slik at leira kollapser og gir opphav til leirras. Omrøring ved bruk av gravemaskiner, rystelser fra naturlige jordskjelv eller fra sprengning og pæling kan også føre til at en kvikkleire mister sin fasthet og blir flytende.

Kvikkleireraset i Gjerdrum gikk i et område som Gjerdrum kommune allerede fra 2005 kjente til lå i fareklasse 5 og bygdesenteret Ask i fareklasse 4. Vi må avvente politiets gransking av leirskredet på Ask før vi kan konkludere med hva som gikk galt og utløste skredet, og hvor ansvaret skal plasseres. Det har likevel kommet fram at NGI, som hadde laget farekartet fra 2005, senere var blitt engasjert for å fremme forslag til «avbøtende tiltak», slik at utbyggingsplanene for det aktuelle området i Nystulia kunne realiseres, på tross av den påviste faregraden. En hydrolog advarte i en lokalavis i 2008 meget sterkt, med god faglig begrunnelse, at området ikke burde bygges ut på grunn av faren for leirras og tap av menneskeliv. Vi vet hvordan det gikk.

Ordfører Ola Nordal sier til ØB at Ås kommune er oppmerksom på grunnforholdene i planområdet på Moer, og at det skal gjennomføres detaljerte undersøkelser og «avbøtende tiltak» i videre detaljplanlegging. Det var akkurat det som ble gjort i Gjerdrum: først godkjenning av byggeplanene, deretter å finne «avbøtende tiltak».

Hele det sentrale dalsøkket i Ås sentrumsområde er fylt av marin leire med kvikkleirelag. Det er sterkt varierende dyp ned til fast fjell. Noen steder er kvikkleira mange titalls meter tykk. Kvikkleira ligger under en tørrskorpe på 2-3 meters tykkelse. Tørrskorpe er den øverste uttørkede og forvitrede delen av leira. Da byggetomten for kinoen i Ås ble gravd ut og senere en av boligblokkene langs Brekkeveien vis á vis Ås jernbanestasjon, ble blåleira under tørrskorpa omrørt med gravemaskin. Leira mistet sin fasthet. Det var kvikkleire.

Nordal sier til ØB at større bygninger vil bli fundamentert til fast fjell. Ved pæling gjennom kvikkleire, vil leira bli forstyrret, både direkte av selve pælen som drives ned, men også av vibrasjonene («jordskjelv») som nedslåingen av pælene skaper. Dette kan i seg selv skape kollaps i en kvikkleire som befinner seg nær sin kritiske fasthetsgrense. Leirsuspensjonen kan komme opp til overflaten, særlig hvis det er overtrykk i det underliggende grunnvannssystemet. Dette skjedde da Bane Nor gjorde sine sonderboringer langs vestsiden av jernbanesporet nord for Ås stasjon, i kanten av Åsmåsan. Tynne vannførende sandlag hadde overtrykk, og kvikkleire tøt opp i flere av borehullene. Det er kvikkleire i opptil 40-60 meters tykkelse i Åsmåsan, som påpekt av meg i lokalavisen for flere år tilbake. Planleggingen av boligblokker på Åsmåsan pågikk lenge etter at dette var kjent. Nå er heldigvis disse planene tatt ut. Kvikkleira ved Ås jernbanestasjon og under Åsmåsan er ikke omtalt i NVEs rapport. Heller ikke de geotekniske undersøkelsene langs jernbanen.

Grunnvannsstrøm fra lisidene inn mot det sentrale dalsøkket i Ås er en ukjent «joker» i undergrunnen i Ås sentralområde. Et overtrykk i dette grunnvannssystemet vil kunne bringe kollapsete kvikkleiremasser fram i dagen, eller føre til setningsproblemer. Grunnvannssystemet bør undersøkes nøye. Mulige kritiske utløpssoner av kvikkleiremassene i Ås sentralområde bør registreres. Utbygging av tunge boligblokker i Langbakken, i det nåværende industrifeltet, vil ha innvirkning på kvikkleira i Åsmåsan, enten boligblokkene pæles, eller ikke. Området bør beholde lett bebyggelse. Det er viktig med geotekniske målinger og testing av sensitiviteten av leirer i Ås sentralområdet. Men, geotekniske målinger er «ferskvare», datapunktene gjelder strengt tatt kun der som prøven er tatt og for tidspunktet for prøvetakingen. En negativ prøve for kvikkleiretest betyr ikke at det ikke kan være kvikkleire like ved siden av.

Det har kommet fram i media at utbyggingen av boligfeltet Nystulia på Ask i Gjerdrum kommune var styrt av det politiske vedtaket i Akershus fylke om at all utbygging i Osloregionen skal sentraliseres til trafikale knutepunkt. Flere slike trafikknutepunkt ligger nettopp i, eller omgitt av kvikkleireområder, slik som Ås, Ski og Vestby i Follo. Med de vedtatte utbyggingsplaner blir det nå et forventningspress om storstilt utbygging fra grunneiere, tomteoppkjøpere, utbyggere – og ikke minst fra politikere som ønsker nye skattebetalere til sin kommune. Slik situasjonen er i Ås.

Den marine leira på Østlandet er en førsteklasses jordbruksressurs og burde være forbeholdt landbruk og matproduksjon. Det er en dårlig politikk å legge opp til at stadig flere mennesker skal måtte bosette seg på dyrket mark av god leirjord, og spesielt når den samme leirjorda er skredfarlig. Vi trenger ikke å bygge på kvikkleire. Gjerdrum er ikke et eksempel til etterfølgelse.

Johan Petter Nystuen, Geolog, professor emeritus (UiO)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken