Kolbotn omsorgsboliger – ikke et skrekkens eksempel

Av

ØB har onsdag 29 mai et stort oppslag på side 10 om omsorgsboligene på Kolbotn som «et skrekkens eksempel».  På helt feil grunnlag klager tre naboer på de nye, flotte omsorgsboligene vi nå har fått i Edvard Griegs vei på Kolbotn og som skal være ferdig til innflytting i høst.

DEL

MeningerDessverre har oppslaget betydelig feilinformasjon. Både de tre naboene og redaksjonen burde sjekket fakta bedre. Riktignok skal det sies til redaksjonens forsvar at de har forsøkt, gjennom å kontakte ordfører Thomas Sjøvold.

Men det er som nevnt noen klare feil i oppslaget som ordføreren ikke fikk anledning til å kommentere på forhånd.

De feil som blir påpekt nedenfor kan alle lett dokumenteres gjennom utskrifter av vedtak og dokumenter som fortsatt finnes i kommunen.

Møter med kommuneledelsen

Det står i oppslaget at naboene ikke har fått noen respons, og at de ikke fikk møte ledelsen i kommunen. Det er direkte feil. Naboene har, som ordføreren selv sier, beviselig hatt flere møter med både ordfører og varaordfører/leder av utvalg for Miljø og Plan, om saken. Men de har ikke fått medhold, og det burde de akseptere. Det begrunnes i det følgende.

Protester på skissestadiet

Allerede i første setning i ingressen er det en feilaktig påstand. Der sies det: «Helt siden Kolbotn omsorgsboliger var på skissestadiet, har naboer protestert».

Et slikt omsorgsbygg på stedet var på skissestadiet allerede i 2007/2008, planarbeidet var på høring høsten 2008 og ble vedtatt 1.4.2009 av et enstemmig kommunestyre i form av en reguleringsplan for Liaveien-kvartalet som omfattet også de fleste av blokkene der naboene bor.

Av de naboblokkene som nå ligger der, og som er befolket av de klagende naboene, var det kun Edvard Griegs vei 3 og 5 som eksisterte og var bebodd i 2008. De øvrige nabobyggene i Kolbotnveien, ble innflyttingsklare langt senere og fikk ferdigattester i 2012 og 2014.

I tilknytning til høringen i 2008, kom det et brev fra Sameiet Edvard Griegs vei 3 – 5, datert 5.12.2008. Der klages det over den planlagte rundkjøringen, støy fra kulverten og vansker med gjesteparkering, men ikke et ord om det planlagte bygget.

Det blir altså feil å si at naboene har protestert helt siden bygget var på skissestadiet. Det forelå ingen naboprotester da de relativt detaljerte planer for det nye omsorgsbygget lå ferdige. Protestene kom langt senere, men da var alle planer lagt og vedtak gjort. Det skal tungtveiende grunner til for å ta en omkamp om et enstemmig kommunestyrevedtak. Innsigelser må komme i høringsrundene som i dette tilfelle var fra 21.10. til 8.12.2008.

At omsorgsbygget ble forsinket i 10 år, skyldes at grunneier i første omgang ikke ville selge nødvendig grunn, slik at Ingiertunellen ble forsinket og dermed tilsvarende for omsorgsboligene ved siden av.

Hvis utbygger av boligblokkene hadde gjort jobben sin, og informert skikkelig om hvilke planer kommunen hadde på stedet, ville alle ha visst at det skulle bygges et bygg som i 2008 var planlagt nøyaktig slik det i dag er bygget.

Noen av naboene sier at de ikke visste om bygget da de kjøpte sine leiligheter, men det skyldes altså at de ikke fikk nok kunnskap om hva som skulle skje på stedet før de kjøpte sine leiligheter.

Dispensasjoner

Det hevdes i tilknytning til taket, at kommunen gir seg selv dispensasjoner som ingen private ville ha fått. Det er feil. Faktum er, som nevnt, at bygningskroppen ligger innenfor de byggegrenser som ble vedtatt i 2009. Gesimshøyden på bygget ble i 2009 vedtatt å ligge 121,4 meter over havet. Det er nøyaktig den gesimshøyde bygget har i dag.

Videre ble det i 2009 vedtatt at det «tillates mindre oppbygg for ventilasjon o.l.» De oppbyggende som er der i dag, krevet dermed ingen dispensasjon. Men oppbyggende ble av naboene innklaget til fylkesmannen som, riktignok under noe tvil, godkjente oppbyggende fordi de kun utgjorde 7,5 % av total takflate og dermed kunne godkjennes som «mindre». Fylkesmannen bemerket også at takoppbyggenes størrelse og høyde, som har vært et stridstema, har vært bestemt av nye tekniske krav i TEK 10 som kom i 2010.

Det er altså ikke slik, som naboene later til å tro, at det har vært gitt noen dispensasjoner når det gjelder plassering, høyde og takoppbygg.

Det kan for øvrig bemerkes at det er gitt tre dispensasjoner ved omsorgsbygget knyttet til en forstøtningsmur, bredde av utkjørsel og støygrensene i byggeperioden. Ved byggingen av de boligblokkene der naboene bor, ble det til sammenligning, gitt åtte dispensasjoner. I denne sammenheng å påstå at, sitat: «kommunen tillater seg dispensasjoner som ingen private noen gang ville ha fått», blir feil.

Politikerforakt

På grunnlag av disse feilaktige påstandene spør altså Bjørn Flatgård om det er «den type politikere vi vil ha» og at «denne kommunen fortjener noe bedre». Å kjøre frem en slik sak med store typer i overskriftene er bare egnet til å nøre oppunder den politikerforakt man i dag dessverre ser spre seg i samfunnet. Skal man kritisere politikerne, må det i hvert fall skje på grunnlag av etterrettelige fakta.

Det mener jeg at ØB ikke målbærer i dette tilfellet.

Det er klart at alle kan forstå at et nabolag kunne ønsket seg en nabo i form av en park istedenfor en blokk av samme størrelsesorden som det nabolag man selv bor i. Men det er også klart at alle har forståelse for at en kommune må reise bygg for å ivareta gamle og syke i samfunnet. Halvor Eikeland ber i oppslaget om at kommunen bør gå foran og vise moderasjon. Da snakker han om de tre oppbyggende som fylkesmannen har godkjent. Det er imidlertid helt klart at kommunen ikke har så god økonomi at man bygger oppbygg for ventilasjon og andre tekniske installasjoner som er større enn det som kreves gjennom de tekniske byggeforskriftene. Kommunen søker alltid å holde seg innenfor lovlige rammer, men vil selvsagt bruke det rom som er tilgjengelig for å få en best mulig utnyttelse både økonomisk og kapasitetsmessig.

At kommunen har bygget nøyaktig det som ble vedtatt i 2009, burde ikke gi en så kraftig reaksjon fra nabosiden. At naboene under byggeprosessen på alle måter har forsøkt å få kommunen til å gjøre bygget mindre, er forståelig og legitimt.

Men å gå så hardt ut mot politikerne og et bygg som nå står der, fordi man ikke har fått medhold, synes ikke like forståelig.

Saken er demokrati i praksis. Våre innbyggere har valgt kommunestyrer som over flere perioder enstemmig har vedtatt å bygge på stedet. Og det er gjort, helt lovlig, i henhold til de planer som ble vedtatt i 2009.

La oss nå heller glede oss over at vi har fått enda et flott omsorgsbygg. Det vil kunne gi de svakeste og mest trengende gamle og syke i vår kommune en bedre hverdag. Og det er ikke bare beboerne der som vil få glede av det nye bygget. Både naboer og andre beboere i kommunen vil kunne gjøre seg nytte av den trivelige kafeen/kantinen som kommer i første etasje. Hjertelig velkommen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags