Gå til sidens hovedinnhold

Kortere arbeidsdag er både mulig og nødvendig

Høyres stortingskandidater prøver, i sitt leserinnlegg den 18. februar, å helle kaldt vann i årene på alle som ønsker kortere arbeidstid.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Anledningen er at regjeringa har lagt fram sin perspektivmelding. Der ble gamle høyre-myter om at vi må jobbe mer presentert. Det er bare riktig om man legger Høyre sitt perspektiv til grunn, nemlig at vi skal mangedoble vårt private forbruk - samtidig som de rikeste fortsatt skal få milliarder i skattelette. Heldigvis finnes det alternativ; vi kan fordele rikdom, arbeid og fritid mer rettferdig. I stedet for vill vekst i privat forbruk og fest for den økonomiske eliten, kan vi styrke fellesskapet og velferden. I stedet for å godta påstanden om at vanlige folk må jobbe mer, kan vi samle oss om krav for mer rettferdig fordeling av arbeid og fritid. Det er både mulig og nødvendig.

En av tre opplever ukentlig å være fysisk utmatta etter jobb. Verken tid eller krefter strekker til. Da er løsninga redusert arbeidstid, ikke at folk må jobbe flere timer og stå i arbeid i flere år. Mange jobber deltid fordi de ikke får fulltidsjobb. Andre går ned i stilling fordi helsa ikke holder når tempoet på arbeidsplassen er for stort. Slike skeivheter betaler vanlige arbeidsfolk prisen for gjennom tap av tid, trygghet og helse. Med 6-timers normalarbeidsdag, ville langt færre jobbet deltid og langt flere klart å jobbe fullt. På mange områder vil ny teknologi erstatte menneskelig arbeidskraft. For at flere skal få bedre liv må vi dele på jobbene i framtida og samtidig sørge for en mer rettferdig fordeling av arbeid og fritid.

Vi trenger et arbeidsliv som folk kan ta del i med helsa i behold. Flere må få avslutte arbeidslivet som alderspensjonist og ikke som ufør. Men samtidig som Høyre mener at vi må jobbe mer, har regjeringa angrepet arbeidsmiljøloven og svekka beskyttelsen til arbeidsfolk. Presset i arbeidslivet øker med privatisering, konkurranseutsetting og innleie. Et bedre arbeidsliv krever et oppgjør med høyrepolitikken. Redusert arbeidstid er en del av løsninga.

Tine Heimdal har hatt 6-timersdag siden 2006, som en del av svaret på belastende arbeidsforhold. Ansatte var med på å finne bedre måter å jobbe på. Tine Heimdals erfaring med 6-timersdag er at produktivitet og trivsel har økt, og gitt de ansatte bedre helse og mer overskudd. Likevel har de blitt presset bort fra ordninga. Det viser hvor sterke motkreftene mot redusert arbeidstid er. Det er en grunn til at høyresida bruker enhver anledning til å be oss glemme drømmen om kortere arbeidstid. Grunnen er ideologisk.

6-timersdagen må selvsagt være med full lønn og en kortere normalarbeidsdag må på samme måte som i dag tilpasse seg den enkelte bransje. Spørsmålet er imidlertid om vi skal bestemme over mer av tida vår sjøl og om vi ønsker et samfunn med rettferdig fordeling av penger, helse, arbeid og fritid. Alle som drømmer om overskudd etter endt arbeidsdag, om å avslutte uka uten verk i kroppen, om å følge ungen på fotballtrening - og kanskje rekke noe mer til middag enn ei pølse på veien, bør bli med SV i kampen for kortere arbeidstid. Det er mulig om vi fordeler arbeid og fritid bedre.

Høyres stortingskandidater viser til knapphet på personell innen velferd og at det viktigste er å få folk i jobb. Men med redusert arbeidstid og bedre arbeidsvilkår vil nok færre forlate velfredsyrkene og med sekstimersdag vil arbeidet fordeles på flere. Regjeringen kan ikke vise til at de enorme summene de har brukt på skattelette har ført til en eneste arbeidsplass. Hvorfor bruker dere så mye penger på dette da?

Kommentarer til denne saken