1 Klassisk: Den kjederøykende detektiven er klassikeren blant krimheltene. Her fra filmatiseringen av Raymond Chandlers «Farewell My Lovely» fra 1975 med Robert Mitchum som Philip Marlowe. FOTO: / www.album-online.com

1 Klassisk: Den kjederøykende detektiven er klassikeren blant krimheltene. Her fra filmatiseringen av Raymond Chandlers «Farewell My Lovely» fra 1975 med Robert Mitchum som Philip Marlowe. FOTO: / www.album-online.com

- Alle kan egne seg som helter

Den klassiske krimhelten har frakk og alkoholproblemer. I dag må helten eller heltinnen by på noe mer for fenge leserne, ifølge ekspertene.
Av
Publisert
DEL
Den klassiske krimhelten har frakk og alkoholproblemer. I dag må helten eller heltinnen by på noe mer for fenge leserne, ifølge ekspertene.

– Det er viktig til å huske at alle kan egne seg som helter. Høye og lave, homser og transer, menn og kvinner, det er ikke vesentlig. Aller viktigst i en krimroman, og noe mange synder mot, er at man må ha en viljesterk karakter. Det går ikke med en helt som sitter og stirrer ut av vinduet mens mordene farer forbi, sier Henrik Langeland, skrivekursholder og forfatter av en rekke bøker, blant annet romanen «Wonderboy» og sakprosaboka «Fortellekunst – håndbok i litterære teknikker».

Tidligere VG-journalist, Ingar Johnsrud, debuterte med krimromanen «Wienerbrorskapet» i 2015, den første delen av en trilogi som avsluttes i år og er solgt til 20 land. Hovedpersonen, Fredrik Beier, er en politietterforsker av den egenrådige sorten.

– Det er jo en klisjé, med en forsoffen type med antydninger til misbruk av alkohol, narkotika, sex. Eller med andre svakheter. Jeg gjorde det slik, som så mange andre før meg. Men det er jo slik vi mennesker er skapt, vi er summen av alle våre sterke og svake sider. Det som er viktig, er at karakteren bør ha et levd liv, sier Johnsrud.

Tidsbilde: Krimforfatter Ingar Johnsrud sier det er viktig at karakterenes historie speiler samfunnet rundt oss. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Tidsbilde: Krimforfatter Ingar Johnsrud sier det er viktig at karakterenes historie speiler samfunnet rundt oss. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Johnsrud nevner en annen form for helter, de man finner i typisk britisk krim. Proffe personer, som man egentlig ikke vet så mye om som leser, bortsett fra at de er dyktige til å løse mysterier.

– Vår krimtradisjon er annerledes. Karakterenes historie skal vise tiden de lever i. De personlige sidene hører også hjemme i skildringene av de nordiske krimheltene. De har ofte barn, er gift, ulykkelig gift eller fraskilt og så videre.

Anja Rålm, redaktør for krimklubben i Cappelen Damm, utfyller:

– De norske krimheltene er gjerne sårbare, en form for antihelter. En type som Poirot har man større distanse til, han står der og har svaret på gåten.

Rålm påpeker at krimbøker i utgangspunktet har en stringent form, og at det er bra når noe bryter med mønsteret.

– Da får vi tro på at dette er mennesker. Jo Nesbøs Harry Hole tåler jo mye juling, men er samtidig sårbar. Det gir karakteren troverdighet. Nesbøs bøker er skrevet med enorm selvtillit, en pondus i skrivestilen, det er kanskje derfor vi godtar at det ikke alltid går helt opp.

De trekker alle sammen frem at Harry Hole er en svært vellykket krimhelt, i slikt format at de i ettertid husker helten bedre enn handlingen.

Ifølge Rålm kan helten være en hvilken som helst type person.

– Politi, journalist, hjemmeværende husmor, det spiller ingen rolle. De siste 20 til 30 årene har heltene blitt mer menneskelige. De er gjerne noe mer ekstreme en folk flest, men de tar opp temaer som er lett gjenkjennelige. Norsk og nordisk krim er litt nedpå, det er ofte lett å identifisere seg med noen av egenskapene karakterene har.

Langeland mener at heltens skavanker er med på å bygge en mer spennende og interessant person.

– For å si det sånn: Det blir nok en bedre krim med Trond Giske som hovedperson enn Jonas Gahr Støre.

Et annet element Langeland mener er viktig, er at hovedpersonen vekker empati. Johnsrud er enig, han mener man ikke trenger en likandes hovedperson, men man må forstå hvorfor karakteren handler som den gjør.

– De krimheltene jeg liker best, er de som er nærmest de skurkene som jages. Der de etiske valgene er det som skiller dem.

Johnsrud trekker frem et grunnleggende dilemma for krimforfatteren.

– Forfatteren vet alt som skal skje, kjenner svaret på alle spørsmålene. Jobben vår er å se historien fra leserens perspektiv. Å skape en troverdig historie og karakterer som både byr på dybde og overraskelser.

Anbefalte krimhelter

Anja Rålm liker Harry Hole, men trekker gjerne frem noen flere krimhelter det er verdt å sjekke ut:

* Mikael Brenne – advokaten i Chris Tvedts krimromaner. Mikael Brenne er advokaten med hjertet på rett sted, som ofte av den grunn kommer opp i etiske/juridiske dilemmaer, velger feil og vil godt. Han er rufsete og drikker altfor mye og blir alltid forelsket i feil damer. Men han følger alltid hjertet, og som advokat får magefølelsen så vel som jussen vinne når det gjelder å forsvare dem han tror på.

* Joona Linna – den finsksvenske krimhelten i Lars Keplers krimromaner. Etterforsker Joona Linna bærer på mye melankoli og en dyp sorg, noe som gjør at han ofte forstår mennesker bedre enn de forstår seg selv. Den fåmælte, høyreiste mannen formidler klokskap, man føler seg trygg på at saken oppklares på tross av de mange umenneskelige prøvelsene han utsettes for. Han treffer nok noe i den nordiske melankolien.

* Jack Reacher – helten i amerikanske Lee Childs thrillere. Jack Reacher er en blanding av vår tids Robin Hood og en eksmilitær cowboy. Han trenger kun en kopp kaffe, er alltid på vei, reiser lett, bare med en tannbørste. Når han på veien møter urettferdighet, kriminelle nettverk eller lignende, tar han ikke fem øre for å rydde opp. Rettferdigheten seirer alltid med svære og røffe Jack Reacher i nærheten.

Krimredaktør: Anja Rålm er redaktør for Cappelen Damms krimklubb og leser en stor del av krimbøkene som gis ut i dag. FOTO: Guri Pfeifer

Krimredaktør: Anja Rålm er redaktør for Cappelen Damms krimklubb og leser en stor del av krimbøkene som gis ut i dag. FOTO: Guri Pfeifer

Artikkeltags