Kronikk: En julehilsen fra kirken 2014

UNDERET: Maria fødte sitt barn i en stall. Bildet er hentet fra filmen "Veien til Betleheom", med Keisha Castle-Hughes som Maria og Oscar Isaac som Josef. (Foto: Metropolitan Filmes)

UNDERET: Maria fødte sitt barn i en stall. Bildet er hentet fra filmen "Veien til Betleheom", med Keisha Castle-Hughes som Maria og Oscar Isaac som Josef. (Foto: Metropolitan Filmes)

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Denne kronikken sto på trykk i papirutgaven av Østlandets Blad 24. desember 2014.

En enkel fortelling om en liten familie er julens sentrum. Den satte et tidsskille i historien. Selv den mektige romerske keiser Augustus er blitt en biperson i det vakre juleevangeliet. Etter Jesu fødsel ble verden aldri mer den samme. I julefortellingen er barnet midtpunkt. I Lukasevangeliet brukes ordet barnet hele fire ganger når det berettes om Jesu fødsel.

Julen er barnas høytid, mest fordi det er barnets høytid. Det yrer av liv, glede og undring.

At Gud ble født inn i vår verden – at han ble et barn – har for all tid fargelagt, ja, mer enn det, preget vårt bilde av den usynlige Gud. For Gud blir helt nær.

Barn utfordrer voksne radikalt:

Våre vurderinger om hva som er viktig og sant blir møtt av barns spørsmål. Konkurransen vi stadig holder på med, der vi måler hverandre og vurderer hverandre, blir meningsløs i møte med barns åpenhet og spontanitet. Travelheten som får oss til flykte fra øyeblikket og være fraværende i nået, blir stanset av barns krav på nærvær.

De voksnes liv preges av å få til og prestere. Barnets liv er å være.

Inn i denne julen og i møte med året 2015 er barnet på en særlig måte kommet i sentrum av vår oppmerksomhet.

Barn utfordrer oss som fellesskap:

Nobels fredspris ble i år gitt to sterke og strålende personer som kjemper for barns rettigheter til skolegang og til en barndom uten voksenansvar. Det er ingen tvil om at fred og utvikling avhenger av utdanning som reduserer fattigdom og utbytting. Lengeværende barn er et begrep i vår hjemlige debatt om asylpolitikken. Vi er forpliktet til å ta særlig hensyn til barn som har sterk tilknytning til landet vårt etter å ha søkt trygghet her gjennom flere år. Vårt samfunn må vise i praksis at vi har den kristne og humanistiske arv som vårt verdigrunnlag.

Vi feirer jul i fred. Samtidig vet vi at krigens brutalitet er hverdagen for millioner av barn og voksne. Hat, overgrep og vold rammer også de yngste så vi knapt makter å ta det inn over oss. Nøden kaller også på oss som bor i verdens rikeste land.

Nestekjærlighet og ansvar handler om å bry seg om våre nærmeste. Men det betyr også å vise barmhjertighet mot enhver som trenger vår godhet og hjelp. Det er verdier å kjempe for, hvis ikke får vi et kaldt samfunn.

Maria fødte sitt barn i en stall, i varmen fra dyrene. Midt i det skapte, i det yrende og lydelige livet, gjorde Gud sin inntreden i verden. Han ble svøpt i Josefs store trøye – Jesus var sårbar som alle barn er det.

Gud kom som et lite menneske – et stort under. Det har gitt oss verdier som lar oss se det store i det små og det vakre i det alminnelige.
Barnet ble svøpt i Josefs store trøye: Den usynlige og hellige Gud hadde fått ansikt og kommet helt nær. Som nyfødt trengte Jesus - barnet kjærlighet og varme.

Barnet var svaret fra Gud på lengselen etter han som skulle sette mennesker fri og utløse den store gleden. Så helt annerledes enn ventet kom han den gang. Så annerledes er han også når vi møter han i vår tid og i våre liv.
Gud har satt sin signatur på alt det skapte, også på ethvert menneske. Julenatt ble han selv et menneske. Han kommer ikke bare nær, men han gir oss verdighet, på ny.

Etter første julenatt er aldri noen mer helt alene.

Gud lengter og oppsøker. Han viste ansikt i barnet – Guds store under – i en krybbe.
Der hviler en hellighet over stallen julenatt – i mørket ser vi ennå strimen av lys som gir verden håp om frelse og fred.

En velsignet jul!

Helga Haugland
Byfuglien
Preses i Bispemøtet

Klikk deg tilbake til forsiden av ØB.no her!

Artikkeltags