I all sin stemmeprakt

Den mørkeblå kraven er på plass, noe som betyr at de er ekte sølvgutter. Torsdag fikk også aspirantene være med.

Den mørkeblå kraven er på plass, noe som betyr at de er ekte sølvgutter. Torsdag fikk også aspirantene være med.

Av
Artikkelen er over 8 år gammel
DEL

SKI: Til tross for at medlemmene i Sølvguttene byttes ut rundt hvert femte år, har det alltid vært en aura av musikalske kvaliteter over koret. Det fikk de i alle fall bevist under den drøye times lange konserten i Rådhusteatret torsdag.

En enorm bredde av repertoar ble vist, fra Mozart og Andrew Lloyd Webber til jungelsus fra Amazonas og julesanger.

God klang

Det skulle ikke gå mange strofene i Rådhusteatret denne kvelden før gåsehuden meldte sin ankomst. Kombinasjonen av unge sopraner med klokkeklar røst opp imot de litt eldres trygge og bastante bass utgjør et flott lydbilde. I det meget akustikkvennlige Rådhusteatret ble også lyden av Sølvguttene båret frem på naturlig og ekte vis.

Dyktige solister

Sølvguttene synger vidunderlig sammen, som i «Julemotet» der harmoniene satt som silke. Brasilianske Heitur Villa-Lobos’ «Guia Pratico» kom rett etterpå, før de bekreftet bredden med en bruremarsj fra Gudbrandsdalen. Videre fikk solist Marcus J. Dawson (12) med seg publikum på «Nicoli Nicola», full av humør og sjarm.

Det spirer i rekkene

Torsdag viste Sølvguttene frem flere av konstellasjonene de reiser rundt med. En mindre gruppe kalt «Solistgruppen» var innom både «Panis Angelicus» og verker av Mozart før det ble alle mann på scenen da aspirantene fikk være med på julesangene mot slutten.
 

– De fleste tenker på Sølvguttene som et konstant kor, men det er da selvfølgelig ikke sånn. Vi bytter ut medlemmer omtrent hvert femte år, kunne dirigent Fredrik Otterstad fortelle om koret som i år feirer 70-års jubileum. De aller yngste fikk være med på «Deilig er den himmel blå» og «Det hev ei rose sprunge» til slutt, som nok påkalte julestemningen for flere av oss.

Artikkeltags