Gå til sidens hovedinnhold

En times tid i Texas

Artikkelen er over 9 år gammel

Settingen kunne vært en nedstøvet bar i Texas, men Tim Scott McConnell a.k.a. "Ledfoot" kom til oss i stedet.

SKI: SkiPop imponerer med bookingen. For selv om verken Tim Scott McConnell eller "Ledfoot" er navn som fikk billettkjøperne til å løpe ned dørene i Rådhusteatret, gikk iallefall hver og en av de ut igjen med en "ut-av-deg-selv-opplevelse" torsdag kveld.

Historieforteller

Mannen er i midten av 50-årene, og det ser virkelig ut som han har levd livet til det fulle hver eneste dag. Kroppen er fylt med tatoveringer, og både neglene og øynene er sorte.  Han forteller historier i låtene sine, og han forteller historier mellom låtene. Alt mens stemningen i Rådhusteater-foajéen er på det berømte "knappenål"-stadiet.

- I came here, got lonely, then I got four kids, forteller mannen som tilsynelatende har levd et liv utenom A4-formatet. Navn som Bruce Springsteen og Bob Dylan sies å ha plukket opp låtene hans, og McConnell har gitt ut plater både i sitt eget navn og under navnet Ledfoot.

Mektig

Han er forankret i bluesen, og 12-strengeren hans fyller hele foajéen med mektig lyd. Stemmen er forkjølet, og det følger med en historie med den også så klart.

- Mitt halvannet år gamle barn fikk "falsk krupp". Nå er den falske kruppen i helvete, mens jeg fikk influensaen i stedet, sier han. Låtmessig er det verdt å følge med på innholdet, for de handler om mannen som synger dem;

- I'm in a wicked state of mind, most of the time.

Det er ikke vanskelig å tro på akkurat det.

Stående applaus

Norsk-amerikaneren gav alt foran publikummet i Ski torsdag, og det hele kunne kategoriseres som en aldri så liten kunstnerisk grøsser. Han fikk betalt i form av et publikum som reiste seg helt spontant i det han gikk av scenen. Et par låter før vi kom så langt annonserte han sin avskjed.

- I've got a couple more songs left, then I'm gonna go to my dressing room and politely die.