Det fiskes med bunntrål langs hele norskekysten, og sammenlignet med andre land er utforming, grad av bunnpåvirkning og bifangst svært strengt regulert i Norge. Det særegne med trålfiske i Oslofjorden er at fartøyene og trålredskapene de bruker er «knøttsmå» og at trålinnsatsen er regulert ved forbud mot å fiske om natten og på helligdager. I Oslofjorden og Skagerrak er det i tillegg et sammenhengende trålforbud langs hele kystbeltet grunnere enn 60 meter. I Nord-Norge fiskes en tredjedel av norsk torskekvote- og over halvparten av norsk hysekvote med bunntrål. Likevel er disse bestandene sterke, og blant verdens best forvaltede fiskerier. Norsk- og Internasjonal forskning på effekter av bunntrål viser store forskjeller i bunnpåvirkning for ulike trålredskaper. I Norge tillates kun de mest skånsomme. Det fremheves at bunnpåvirkning vil være begrenset der det er god forvaltning av trålaktiveten, slik som i Norge.

På jakt etter svar

Forfatterne sammenligner bunntråling med å drive elgjakt som «river med seg hjort, fugler, kaniner, bever, blomster, mose og trær i samme slengen». Sammenligningen er i beste fall misvisende dersom den skal illustrere at det tas mye fisk som bifangst i reketrål. Når man fisker reker med trål er det påbudt å ha en sorteringsrist som skånsomt hindrer uønsket fisk fra å havne i trålen. I Skagerrak er det tillatt å ha inntil 2,5 prosent torsk i fangsten. Det er ulovlig å ha fangst hvor over 10 prosent av torsken er under minstemål, eller fler enn 8 eksemplarer pr. 10 kg reker. Dersom fartøyet får korall eller andre sårbare organismer i trålen skal det rapporteres. Trålfisket overvåkes grundig av Kystvakta og Fiskeridirektoratet. Dersom kontrollprøvene fra fangsten viser bifangst som overskrider lovlige grenser, skal fiskefeltene stenges. Det har kun skjedd en gang i Oslofjorden.

Kysttorsk-rapporten viser ikke at torsken blir mindre, slik forfatterne hevder. Den beskriver at det er mye torskeyngel i fjorden, men veldig få overlever til å bli store. Havforskere mener lav overlevelse skyldes at yngelen ikke finner mat, som følge av økologisk skifte i fjorden og klimaendringer. Overflatevannet er mørkt av sedimenter og alger, sollyset når ikke primærprodusentene. Det viser seg at til og med arter som det ikke fiskes etter nå er betydelig svekket på grunn av sult. Rapporten oppgir at det er «sannsynlig at denne torsken bidrar til bifangst av torsk i bunntrålfisket etter reker på dypere vann». De har imidlertid ikke testet påstanden mot kontrollrapporter fra Kystvakta og Fiskeridirektoratet, og heller ikke data fra sin egen referanseflåte, som består av et utvalg reketrålere som gir Havforskningsinstituttet inngående informasjon om sine enkeltfangster og generelle fiskeriaktivitet. Forskerne bak rapporten har altså oversett sine beste kunnskapskilder til å undersøke om bifangst i trålfiske har ført til at torskebestanden er svekket.

Jomfruelig fjord

Med ny og presis sonar- og sensorteknologi kan trålerne nå fiske i trange mudderrenner på havbunnen som tidligere har vært «urørt» i frykt for at trålen skal hektes i fjellsider. Vi burde her forventet fangst av et stort og viktig artsmangfold, herunder store predatorer og mye torsk. Det er ikke tilfelle. Det som først fanges i nye trålfelt er gjerne rester av presenninger, byggeplast, husholdningsavfall og spøkelsesteiner før de «jomfruelige» feltene gir rekefangst.

I likhet med forfatterne mener vi at torsken «er ikke bare sunn mat, den er også livsviktig for livet i fjorden». Torsken skulle helst vært bare sunn mat for fremtidige generasjoner, men Mattilsynet fraråder nå gravide, ammende og barn under 5 år å spise torskefilet fra Indre Oslofjord og Drammensfjorden på grunn av høyt innhold av kvikksølv, i tillegg til den langvarige frarådingen mot torskelever. Torskelever i indre Oslofjord inneholder mer Perfluorooktansulfonatsyre (PFOS) og perfluorooktansulfonamid (PFOSA) enn noe annet sted i Norge. Krabber kan man ikke spise i Sandefjord på grunn av kadmium. I Grenlandsfjordene skal man styre unna all sjømat på grunn av miljøgifter. I vassdragene som renner ut i Oslofjorden er det lignende råd for mange arter ferskvannsfisk.

Trålforbud – En ubehagelig hvilepute

Å forby tråling fra de gjenværende 70 små båtene fra Svenskegrensa til Agder Fylke som driver med bærekraftig matproduksjon i Oslofjorden fremstår bare som en ubehagelig hvilepute som vil gi maritime mareritt i lang tid fremover. 40 prosent av hele Norges befolkning bor nå rundt Oslofjorden og 38 prosent av befolkningen fisker i sjøen. Sammen med fiskerne og fisken i fjorden, fortjener de gode svar og reelle tiltak som bedrer vannmiljøet og livsbetingelsene, men de må også være forberedt på å ta kostnaden.

Befolkningen rundt Indre Skagerrak har mer enn doblet seg i samme periode som torsken har forsvunnet. Økt levestandard, vekst i industri har i tillegg ført til at vår miljøpåvirkning har økt markant. De mest eksponerte områdene for denne veksten har vassdrag som renner ut i Oslofjorden. 16 år etter at Norge forpliktet seg til Vanndirektivet, som skulle sørge for god miljøtilstand i ferskvann, elver og kystvann innen 2015, har Riksrevisoren slaktet implementeringen på grunn av mangelfull overvåkning av miljøtilstand, mangelfull prioritering av tiltak i kommuner og mangelfull samordning av sektormyndighetenes virkemidler for å nå målene i vannforskriften.

Ikke la det renne like mye skittent vann i fjorden før Helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden følges opp med kostbare og krevende tiltak! Da kan fjorden bli frisk igjen og torskeyngelen kan kanskje få mat. Fiskerinæringa kan høste av overskuddet fra fiskebestandene og kanskje slipper folk å hente fisken sin i frysedisken.