Kvalitet koster, men kutt koster mer - kan rådmannen trylle?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Har rådmannen et magisk støv, som gjør kommunen i stand til å levere Norges beste oppvekstvilkår til spottpris? Eller er kuttene i kommunen er resultat av regneøvelser i administrasjonen uten kontakt med innbyggerne og oppdatert kunnskap?

Vi leser med undring rådmannens svar på vår bekymring knyttet til kutt av Skolelos og andre kutt i foreslått budsjett for oppvekst. Vi ser flere store kutt i flere viktige tjenester, og vi får lovnader om at det ikke skal gå utover kvaliteten. Men koblingen mellom nye kutt og opprettholdt kvalitet, ser vi ikke. Kanskje kan rådmannen trylle?

Skolelos motvirker utenforskap

Rådmannen begrunner kuttet av Skolelos-ordningen med at kommunens økonomiske situasjonen ikke gjør det mulig å fullfinansiere denne type stilling videre. Vi gjør for ordens skyld rådmannen oppmerksom på at staten delfinansierer denne stillingen med 50 prosent av lønnskostnadene. Med andre ord får rådmannen økonomisk drahjelp til å finansiere et viktig tilbud til en sårbar gruppe elever.

Bufdir skriver: “Skolelos er et nytt, kunnskapsbasert hjelpetiltak som skal øke skolegjennomføring blant ungdom med barnevernstiltak i hjemmet. Det å mestre skolen og gjennomføre videregående opplæring er blant de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utenforskap i voksen alder. Men for mange ungdom i barnevernet er skolen utfordrende. Sammenlignet med andre jevnaldrende har barn og unge med barnevernstiltak langt lavere karakterer på ungdomsskolen og mye større risiko for ikke å fullføre videregående opplæring.”

Frafall i videregående skole og utenforskap videre i livet er svært kostbart for både stat og kommune. Dersom en person slutter i videregående skole og lever på trygd resten av livet koster dette 12-13 millioner kroner bare i NAV-utgifter, da er ikke reduserte skatteinntekter og andre mulige utgifter medregnet. Et tiltak som Skolelos representerer en beskjeden utgift til sammenligning, tiltaket til nå har hatt direkte positiv effekt på frafallsprosenten. Stillingen antas å koste kommunen 450.000,- pr år fordelt på elevene i riskosonen.

Men rådmannen ser altså ikke at Nordre Follo kommune kan ta seg råd til å levere kunnskapsbaserte tjenester til denne sårbare gruppen, selv ikke med subsidier fra staten. Hun velger heller å tilbakebetale halve summen, for å satse på egne tiltak - tiltak som ikke er utviklet ennå. Tiltaket som kommunen selv skal utvikle fra scratch, skal gi effektiviseringsgevinster allerede fra 2021. Det vil jo i så fall være unikt. Men vi er ikke kjent med at tiltaket Inkluderende fellesskap per desember 2020 er utviklet eller implementert i skolene. Vi ser heller ikke at det er satt av midler til utvikling.

Renholderne skal effektiviseres - og levere samme kvalitet

Videre leser vi av budsjettet at renholdet i skolene skal kuttes med fem millioner kroner årlig de neste årene. Kommunalsjef for eiendom var klokkeklar på at dette kuttet kun gjøres gjennom effektivisering, ikke kvalitetskutt. Vi lurer på hvilken analyse denne skråsikkerheten er basert på? Har eiendomssjefen reell innsikt i hvordan renholderne jobber? Har de dødtid og unødvendig lavt tempo i dag? Vi tviler. Og vi kan jo tenke oss selv hvordan vi hadde opplevde det hvis sjefene våre beordret oss om å jobbe mer effektivt, altså fortere til lavere kostnad, samtidig som vi skal opprettholde kvaliteten. Kanskje skal forholdene de jobber under endres? Det kan jo ikke være lett å renholde flater på nedslitte skoler, men det har kanskje rådmannen tenkt til å gjøre noe med?

Et interessant aspekt av kommunens kontroll med renholdskostnadene, er at renholdet ved enkelte skoler er satt ut til renholdsfirmaer - uten at kontrakten inkluderer vask av kroppsvæsker. Ja, du leste riktig. Det er snakk om urin, avføring eller oppkast. Visstnok skal rektor ta stilling til hvorvidt en lærer skal få et smusstillegg for å gå fra sine arbeidsoppgaver som lærer, til å vaske toalettet, eller tilkalle rengjøringsbyrået og dekke denne ekstratjenesten fra skolens driftsbudsjett. Dette skal gi kontroll på renholdskostnadene. Med standardisering og effektivisering av renhold er dette kanskje eiendomssjefens plan for alle skolene i kommunen?

Skolenes driftsbudsjett kuttes, frafallet øker

Rådmannen er åpenbart ikke tilfreds med å være norgesmester i effektiv skoledrift. Skoledriften skal effektiviseres ytterligere gjennom nye kutt. Allerede ser vi at medaljen som norgesmester har to sider. På baksiden finner vi en kommune på Unicefs bunnplassering i deres årlige vurdering av vilkår for oppvekst i norske kommuner. Der glitrer tidligere Oppegård og Ski med laveste plassering på to sentrale områder: brutto driftsutgifter pr barn i alderen 6-15 år var lavest i vår kommunegruppe, og vi hadde den laveste andelen lærere med pedagogisk utdanning.

Samtidig ser vi fra Oppvekstprofilen, utarbeidet av Folkehelseinstituttet, at de gode resultatene på nasjonale prøver antas å ha sitt utgangspunkt i heldig demografi. Profilen for 2019 viser også tegn til at den effektive driften nå er i ferd med å gå på kvaliteten løs. Frafallet i videregående skole er økende. Hvorfor snakker ikke rådmannen om denne faretruende utviklingen?

Helsestasjonen på Langhus legges ned, så terskelen blir høyere

Boligbyggingen på Langhus går i høy fart, området er allerede tett befolket. Foreldre fremheves som en viktig ressurs i kommunens kvalitetsmelding. Evalueringer viser at nettopp geografisk nærhet senker terskelen for å ta kontakt tidlig, i tråd med kommunens behov for å dreie sin innsats fra reparasjon til forebygging. Det å pålegge kronglete reisevei hever terskelen for å ta i bruk tjenestene. Argumentet er at fagmiløet blir bedre, og at dette vil komme brukerne til gode gjennom bedre tjenester. Vi setter åpenbart pris på et sterkt fagmiljø. Spørsmålet er om det er riktig at fysisk nærhet mellom fagfolk skal gå på bekostning av kunnskapen om hva som er viktig kriterier for at folk bruker lavterskel tjenester tidlig nok, nemlig enkel og lokal tilgang. Med store investeringer i digitale løsninger kan man se for seg en fremtid der fagutvikling skjer digitalt. Det åpner for en stikk motsatt modell - lokal tilgang på lavterskel tjenester levert av dyktige fagfolk.

Sitter rådmannen med et magisk støv vi ikke ser?

Rådmannen og hennes kommunalsjefer vedgår ikke at årets kuttforslag resulterer i redusert kvalitet. I Oavis uttaler kommunalsjefen at vi er på stødig kurs mot å bli landets beste oppvekstkommune. Rådmannen forsikrer oss om at elevene som mister Skolelos blir godt ivaretatt av et tiltak som enda ikke eksisterer. Ungdommen som rapporterer om at de mangler trygge møteplasser kan trygt se på at fritidsklubber legges ned. På tross av at politiet rapporterer om økt rusmisbruk, uro og kriminalitet.

Vi må dermed konkludere med at rådmannen sitter med et magisk støv som gjør kommunen i stand til å levere norges beste oppvekstvilkår til spotpris. Eller er sannheten at excel-arkene på rådhuset benyttes til rene regneøvelser, der administrasjonen skal treffe et på forhånd gitt svar, helt uavhengig av den fremtiden rådmannen har blitt gitt tilliten til å forvalte? Vi håper ikke det, men det er mer sannsynlig enn at rådmannen kan trylle.

Nordre Follo kommunale foreldreutvalg ved Idunn Langbakk, Heidi Dolven og Caroline Ramberg, Styreleder og medlemmer i NFKFU, Oppegård

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken