– Det er langt igjen til likestilling

En enslig notis: Det har ikke strømmet på med 8. mars-engasjement til avisen.

En enslig notis: Det har ikke strømmet på med 8. mars-engasjement til avisen.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Denne notisen sto i gårsdagens avis. Det årlige demonstrasjonstoget i Ås er omtrent det eneste 8. mars-arrangementet i Follo. Er ikke kvinnedagen viktig lenger?

DEL

Vi har et tilbud til deg. Prøv ØB+ og få tilgang til alt på ØB.no i åtte uker for kun 99 kroner.

LANGHUS: Da engasjementet rundt kvinnesak og likestilling var på sitt mest glødende, kjempet Nyfeministene, Kvinnefronten og Brød og roser om å slippe til med sine synspunkter. Men med årene er det blitt veldig stille, og her i Follo må du ut og lete etter både kampsaker og arrangement.

– Kvinnedagen betyr mye for meg, og den er fortsatt viktig, sier Inger-Lise Kvifte Andresen (71). Hun ble valgt inn i kommunestyret i Ski for første gang i 1983. Sist høst gjorde hun comeback på Ap-banken etter å ha vært ute en stund.

– Jeg har alltid vært opptatt av likestilling, og selv om vi har fått til mye, må vi ikke tro at vi er fremme. Noe har også gått i feil retning, og det er dessverre mange motkrefter der ut, sier Inger-Lise Kvifte Andresen, som vil utdype dette nærmere. Men først et tilbakeblikk.

Tog inn i politikken

– Det var et stort opplegg rundt 8. mars tidlig på 70-tallet. Jeg bodde i Bergen, var aktiv i nyfeministarbeid og det var et bredt og langt 8. mars-tog i byen.

– Hva så du på som de viktigste sakene?

– Å få kvinnene til å delta for fullt i samfunnet og politikken. Det var nesten ikke barnehageplasser, og kampen for selvbestemt abort pågikk også for fullt. Sett i ettertid så var dette også starten på min interesse for politikk.

– Hvorfor tror du interessen for 8. mars er så laber nå?

– Mange synes vi er kommet så langt at det ikke er noe å kjempe for, sier feministen.

Inger-Lise Kvifte Andresen er mor til Rannveig Andresen og bestemor til Ronja Andresen, som begge er aktive politikere for SV. Hun har også oldebarnet Eiril (4), som alt har vært med i flere 8. mars-tog.

– De siste årene har vi pleid å reise inn til Oslo der fire generasjoner har feiret kvinnedagen sammen. Hvordan det blir i år er ikke helt bestemt, sier den eldste i flokken. Da hun kom flyttende til Ski i 1976 var det også tog og tverrpolitisk samling å være med på.

Tilbakeslag

– På 70-tallet kjempet vi mot at kvinner skulle bli sett på som objekter. Men her synes jeg utviklingen har gått i feil retning. Unge kvinner har et stort press når det gjelder utseendet, og blir i altfor stor grad vurdert ut fra dette. Det er skremmende. Vi kommer heller ingen vei når det gjelder likelønn, og det er fortsatt kvinner som må nøye seg med deltidsarbeid.

– Hva er det beste rådet du har til jenter og kvinner?

– De må ta sin plass og bruke evnene sine. Ikke la seg dirigere av hvilket kjønn de har, sier oldemoren. Hun er blitt kjent for å strikke feministvotter, med en stor, rød knyttneve på håndbaken.

 

Artikkeltags