DRAMMEN: 100.000,- på 24 timer, nesten 400.000 knapt en uke etterpå – ved hjelp av kake- og vaffelsalg, budrunder på kunst, klær, maling, fliser, baderomsinnredninger og kanskje aller gjevest: en Real Madrid-drakt signert Martin Ødegaard – for å nevne noe.

På facebookgruppen «Meretes kreftkamp» vil de rosende ordene, gavene og pengene ingen ende ta. I skrivende stund har mer enn 4.000 mennesker slått ring om jenta fra Konnerud som kjemper sitt livs tøffeste kamp denne sommeren, skriver Drammens Tidende.

For å hjelpe henne med penger til en behandling hun ikke kan få i Norge. En behandling som kan gi Merete livet tilbake. Og en behandling som er to-barns mammaens siste halmstrå.

LES OGSÅ: Facebook-støtten strømmer inn

Uten ord

Kanskje er det smilet hennes? Engasjementet i nærmiljøet? Det sprudlende humøret eller evnen til å se alle? Noe må det være. Superlativene hagler når venner, nære og bekjente skal beskrive Merete.

Hennes kjære Runar, samboer og pappa til parets to jenter, mener åtte års fartstid i barnehagen på Konnerud, engasjementet i lokalidretten, GodsetUnionen og en sprudlende personlighet, har satt sine spor hos mange.

– Merete er ei godt likt jente, hun er lett å bli glad i, sier han.

Merete selv er mest opptatt av å få takket alle som bidrar, men sliter med å finne ordene.

 – Vi har sittet her i sofaen og grått. Hvordan skal vi noen gang få takket? Jeg vet ikke hvilke ord jeg kan bruke får å få takket nok, sier hun til slutt.

De litt matte øynene hennes blir blanke. Et lite øyeblikk lyser de opp.

LES OGSÅ: Sondre fikk opplevelsesrik ferieuke

LES OGSÅ: Kiam (3) fikk sommergave

Dødsdommer

Akkurat nå ville det være en løgn å si at hun stråler. Det ville samtidig være for mye forlangt.

19. juni fikk nemlig hun og Runar servert dødsdommen på et møterom på Radiumhospitalet.

Verken cellegift- eller strålebehandlingen hadde klart å stanse kreftcellene i Meretes kropp. Fra den opprinnelige svulsten i livmorhalsen som ble oppdaget i januar, hadde de motstandsdyktige cellene nå trengt seg inn i lymfekjertler og lunger, samtidig som hovedsvulsten fortsatte å vokse. «Vi kan ikke tilby deg noe mer behandling», var ordene.

Beskjeden om at det nå var kun smertelindrende å få, var ikke til å bære.

– Jeg husker ikke så mye av det møtet. Det var som å få juling, sier Runar. Han ser bort på «jenta si». Luften i stua på Konnerud er fylt av kjærlighet. Samtidig en solid dose besluttsomhet og styrke. For til tross for den beintøffe beskjeden paret fikk, var det aldri snakk om å gi opp. I det de går ut fra sykehuset sender Runar en sms; «Nå haster det. Vi må av gårde».

LES OGSÅ: – Jeg vil leve hver dag i livet til fulle

LES OGSÅ: – Hvordan kan vi få takket ...

Nytt håp

En uke senere er Merete innlagt igjen. Men denne gangen på det tyske privatsykehuset Medias Klinikum. Parallelt med behandlingsforløpet i Norge, har nemlig Runar knyttet kontakt med sykehuset i Tyskland og fått kjennskap til behandlingsformen «regional cellegift» – enkelt forklart en cellegift som settes helt lokalt og følgelig er mye sterkere enn den i Norge. De har hørt historier fra pasienter uten kurativt tilbud i Norge, som i dag lever i beste velgående flere år etter behandlingen.

Den eneste haken er prisen. Nærmere 200.000,- for en runde behandling, og totalt 800.000 for de antatte fire. Gode råd blir brått veldig dyre, men det sitter likevel langt inne å ta imot hjelp fra andre. Runar prøver å forklare:

– Dette er flokken min. Dette vil jeg klare selv, men jeg har ikke penger til det, sier han.

Han er redd for å virke utakknemlig, for han er evig takknemlig for all hjelpen han og Merete har fått fra handlingskraftige venner, som ikke orket å stå på sidelinjen uten å kunne hjelpe til.

For selv om Runar og Merete ikke har penger til behandlingen, viser det seg at paret er rike på minst like viktige verdier: – Ressursen vår er venner og bekjente, og den takknemligheten vi kjenner rekker ikke til knærne engang. Vi er så heldige, det er ikke alle som har det sånn, sier Runar stille og ser på Merete.

– Merete skal bli frisk, slår han enkelt fast.

Han er ikke alene.

Viktig å bidra

Anica Johansen er en av fire fra Meretes nærmeste vennekrets som bestemte seg for å gå sammen om å danne facebookgruppen «Meretes kreftkamp» da de skjønte at venninnen trengte deres hjelp.

Etter klarsignal fra Merete og Runar, samt registrering i Brønnøysundregistrene, startet pengeinnsamlingen via Facebook. Og en uke etter at gruppa så dagens lys har den – i skrivende stund – 4427 medlemmer og nesten 400.000,- kroner er kommet inn på konto.

Johansen er i likhet med alle andre helt overveldet og rørt over folks engasjement på gruppen. Hun tror folk har et behov for å hjelpe:

– I sånne situasjoner tror jeg mange føler at det er lite man kan bidra med, men alle kan bidra med det man kan, sier hun, og forteller at folk gir både store og mindre gaver – etter evne.

Venninnen tror det skyldes både Meretes personlighet, samt muligheten til å få lov til å hjelpe til som har skapt det voldsomme engasjementet:

– Merete er blid, sprudlende og alltid strålende. Hun ser alle. Og hun er en nydelig venn, sier hun varmt, og legger til at hun gjerne vil takke alle som har bidratt til nå. – Men vi trenger fortsatt mer, så vi håper det fortsetter.