VARSLER: Ledelsen i menigheten Smiths venner ble varslet om at Renate Vedviks farfar skulle ha forgrepet seg på flere barn. – Da bestemte de at han skulle få taleforbud, og at saken ikke skulle til politiet. Det er så ille at seksuelle overgrep har blitt dysset ned i menigheten. Jeg kjenner så mange flotte folk der, og det er ikke dem jeg kritiserer. Men ledelsen tok ikke ansvar, sier Renate Vedvik.
Marie Olaussen

Renate (34): – Jeg ble misbrukt, men lederne i Smiths venner dysset det ned

– Jeg kan ikke være stille om dette mer. Jeg må fortelle historien min. Dette kan vi ikke snakke nok om.
Publisert

Som barn var Renate Vedvik medlem i menigheten Smiths venner. Hun hadde ni søsken og verdens vondeste hemmelighet. En hemmelighet som gjorde at hun trodde hun ville dø hvis hun fortalte den videre til noen. En hemmelighet hun likevel gikk til politiet med da hun var blitt 15 år.

– Jeg ble seksuelt misbrukt av min egen far fram til jeg var 13. Han var utad en flott mann, stresskoffert og dress. Det var en fryktelig hemmelighet å holde på. Men sa jeg det til noen kunne jeg dø, forteller Renate til tb.no.

LES OGSÅ:
Renates søster: Jeg var aktiv i BCC, men kjente aldri det minste snev av press om å dysse dette ned, slik det antydes!

Disse ordene skrev Renate Vedvik i en post på Facebook lørdag. Teksten ble raskt delt av mange, og hun fikk massiv støtte. Her forteller hun om faren, som kunne dra henne opp trappen etter håret, og om hvordan hodet i lang tid etterpå var fullt av kuler. Om hvordan hun syntes det var rart at alle pappaer var sånn og at hun som barn syntes alle voksne menn var ekle.

Fikk taleforbud

– Jeg ble også misbrukt av farfaren min på Stokke. Da jeg fortalte det hjemme, spurte pappa hva han hadde gjort. «Det samme som du har gjort», svarte jeg. Jeg ble slått i ansiktet og fikk beskjed om å ikke fortelle det til noen. Men faren min og onkelen min tok opp dette og flere andre tilfeller med ledelsen i menigheten på et krisemøte. Resultatet av møtet var et vedtak om å gi bestefar taleforbud på møtene. Men ingen i ledelsen gikk til politiet. Det er jo helt forferdelig, sier Renate.

– Jeg kan ikke tie mer

Det er et leserbrev på tb.no som gjorde at Renate bestemte seg for å fortelle. Berit Hustad Nilsen, pressetalskvinne for Brunstad Christian Church (tidligere kjent som Smiths venner) svarer der på påstander fremmet av tidligere medlem Johan Velten om at overgrep i mange år har blitt dysset ned i menigheten.

«Velten snakker om hvordan flere av hans søsken skal ha opplevd «autoritær behandling, utstøting og seksuelle overgrep fra andre personer i menigheten. Overgrep som ble dysset ned for ikke å skade trossamfunnet.» Her vil vi understreke at dagens ledelse i BCC verken vil forsvare, akseptere eller skjule noen form for vold, overgrep eller krenkende atferd», skriver Nilsen, og forteller videre at «BCC var for flere tiår siden et av de første trossamfunn her i landet som startet et aktivt forebyggende arbeid på dette området.» (Hele innlegget kan du lese her: Usaklige påstander om BCC)

– Men det er jo ikke sant at dagens ledelse ikke har deltatt i å skjule overgrep. Det var jo flere av dagens ledere som var med på dette møtet der min bestefar fikk sin reaksjon. Jeg gikk mange runder med meg selv etter jeg hadde lest dette innlegget. Men nå kan jeg jo ikke tie mer. Noen må fortelle dette for at andre også kanskje kan komme fram med sine historier. Jeg vet dessverre om mange. Jeg og mange andre er levende bevis på at slike saker har blitt dysset ned. Jeg er ikke redd og jeg har ryggen rak. Dette må opp og fram i dagens lys, sier Renate.

Hun understreker at kritikken mot menigheten gjelder overgrepene fra bestefaren, som ble dysset ned - og at hun ikke laster ledelsen for overgrepene fra faren.

LES OGSÅ: Johan tar et tøft oppgjør med Smiths Venner: – De som er medlemmer sitter i en treleddet felle

SA I FRA: – Etter hvert som jeg ble større skjønte jeg at det pappa gjorde mot meg ikke var lov. At ikke alle pappaer er sånn. Og da jeg etter hvert forsto at incest går i arv, kjente jeg at det ble mitt ansvar at dette skulle ta slutt nå. Ingen flere skulle få oppleve at min far forgrep seg på noen, sier Renate Vedvik.

SA I FRA: – Etter hvert som jeg ble større skjønte jeg at det pappa gjorde mot meg ikke var lov. At ikke alle pappaer er sånn. Og da jeg etter hvert forsto at incest går i arv, kjente jeg at det ble mitt ansvar at dette skulle ta slutt nå. Ingen flere skulle få oppleve at min far forgrep seg på noen, sier Renate Vedvik. Foto:

Gikk ut av menigheten

Modig var hun også da hun som 15-åring gikk til politiet for å anmelde overgrepene fra faren. Da hadde familien noen år tidligere forlatt menigheten, og for å skjerme seg mot sterke reaksjoner fra menighetens medlemmer, valgte foreldrene å flytte fra Tønsberg til en liten bygd på Vestlandet. Siden har Renate flyttet tilbake til Tønsberg og byttet etternavn.

– Etter hvert som jeg ble større skjønte jeg at det pappa gjorde mot meg ikke var lov. At ikke alle pappaer er sånn. Og da jeg etter hvert forsto at incest går i arv, kjente jeg at det ble mitt ansvar at dette skulle ta slutt nå. Ingen flere skulle få oppleve at min far forgrep seg på noen.

LES OGSÅ: Mange blir utsatt for seksuelle overgrep: – Dere må snakke med barna om sex og porno (+)

Opprivende rettssak

Rettssaken, møtet med faren og alle forklaringene ble tøft.

– Ja, det var veldig opprivende. Det var kjempeekkelt å se min far. Jeg hadde ikke sett ham på lenge, for jeg flyttet hjemmefra da jeg var 15 år. Jeg husker at både aktor og dommeren snakket på en måte til pappa som gjorde at jeg ble overrasket. Det var ingen som hadde snakket til ham på den måten før. Det var som om vi hadde byttet roller. Men selv om det var skikkelig tøft, var det helt riktig. Da dommen var falt, kjente jeg at jeg kunne gå videre. Derfor synes jeg alle ofre bør anmelde, sier Renate.

I dommen fra Gulating lagmannsrett fra 12. januar 2001, kommer det fram at Renates far ble dømt til seks års fengsel og inntil fem års sikring.

– Han har fått sin straff. At min bestefar, som nå er død, gikk fri til tross for at han har seksuelt misbrukt flere, er helt forferdelig. Saken ble dysset ned og ikke snakket noe mer om. Dette er overhodet ikke greit og det går opp for meg i voksen alder hvor alvorlig dette faktisk er. Jeg vet om flere i menigheten som har opplevd overgrep, og noen av dem har etter hvert kommet inn til Incestsenteret i Vestfold. Men de tør ikke stå fram, i frykt for å sette menigheten i et dårlig lys, forteller Renate.

Saken fortsetter etter faktaboksen

Har du blitt utsatt for overgrep?

■ Incestsenteret i Vestfold har mange ulike tilbud til barn, ungdom, voksen, utsatt, pårørende og overgripere. Også de som jobber i det offentlige hjelpeapparatet eller i skolen kan få gode råd der.
■ Incestsenteret har døgnåpen telefon: 33 35 77 77. Du trenger ikke si hvem du er eller hvor du bor, hvis du ikke vil.
■ Du kan sende epost til senteret via post@incestsenteretivestfold.no
■ Incestsenteret i Vestfold ligger i Glitneveien 22, 3151 Tolvsrød.
■ Blir du utsatt for seksuelle overgrep eller voldtekt kan du også komme i kontakt med Overgrepssenteret i Vestfold ved å ringe legen din, legevakt eller politiet på telefon 112.

Fryktelige trusler

Som barn i Smiths Venner hadde hun ingen venner utenfor miljøet hun kunne betro seg til.

– Jeg hadde ingen venner utenfor menigheten. Jeg fikk ikke lov til å gå i bursdager til de i klassen eller være med på klassefester eller andre arrangementer. Dermed ble det mye tid i menigheten. Jeg var vettskremt av talene der. Fra talerstolen ble vi fortalt at Satan kunne komme ut av TV-en. At jeg ble blind hvis jeg onanerte. At jeg kunne få svarte prikker i hjertet av å banne, og når hjertet var blitt helt sort, kom man til helvete og skulle brenne i evig tid.

Hun mener at farliggjøringen av vanlig seksualitet har bidratt til at mange overgrep har funnet sted.

– Det var ikke lov til å ta på seg selv. Vi ble tatt ut av seksualundervisningen på skolen, dette skulle vi ikke lære noe om. Gutter og jenter hadde hver sin strand. Vi skulle holde oss unna «Ungdommens lyster». Men å gifte oss som 18-åringer uten å kjenne den man gifter seg med var helt OK. Jeg er glad jeg ikke lenger er en del av livet i menigheten. Jeg har klart meg utmerket uten, sier Renate.

LES OGSÅ: BCC – Kritikk gjør vondt, men kan være nyttig

Fikk oppreisning

I tillegg til anerkjennelsen hun fikk gjennom rettssaken, ble faren også dømt til å betale henne en oppreisning på 200.000 kroner.

– Jeg fikk de pengene da jeg var 18 år. Jeg hadde ikke foreldre som fortalte meg at disse kanskje hadde vært lure å spare, så de brukte jeg opp på tøys og tull den sommeren. Jeg så på pengene som møkkete, og jeg ville ikke ha dem. Jeg spanderte en runde på alle som var på Lauritz, det hadde jeg jo aldri gjort før eller senere, smiler Renate.

I dag er hun glad for at hun har lagt den mørke siden av barndommen bak seg.

– Nå er jeg kanskje en av de største livsnyterne jeg kjenner. Jeg har fått veldig høy arbeidsmoral, så jeg er aldri borte fra jobben. Har jeg vondt i hodet, tenker jeg at ting kan være verre. Jeg har tre friske og flotte barn, som jeg elsker over alt på jord.

– Jeg føler at jeg lever barndommen min på nytt gjennom dem. Vi tøyser og tuller og har det veldig moro. Jeg er nok en veldig barnslig mor. Nå finner jeg gleder i den minste ting i hverdagen, og setter veldig pris på det livet jeg har i dag.

– Vil ikke forsvare eller skjule overgrep

Tønsbergs Blad har vært i kontakt med Renate Vedviks far. Han har fått opplest saken i sin helhet. Han har ingen kommentarer.

Tønsbergs Blad har sendt saken til pressetalskvinne Berit H. Nilsen i BCC, og hun har følgende uttalelse til saken:

BCC setter stor pris på at det settes fokus på overgrep mot barn, uansett hvem eller hvor det gjelder. I den konkrete saken vi er blitt forelagt fra Tønsberg Blad vil vi påpeke at denne har vært gjenstand for omfattende etterforskning og er behandlet i rettsapparatet i flere instanser. Dokumentasjonen som foreligger gir ikke grunnlag for å hevde at BCC har forsøkt å skjule overgrep, snarere tvert imot. Ut over dette kan ikke BCC kommentere enkeltsaker, men presiserer at BCCs policy gjennom mange år har vært at de berørte bør politianmelde antatt straffbare overgrep. BCC understreker igjen at BCCs ledelse aldri vil forsvare, akseptere eller skjule noen form for vold, overgrep eller krenkende adferd.

Artikkeltags