Gå til sidens hovedinnhold

Lar Nordre Follo kommune økonomisk vanstyre gå ut over de svakeste i samfunnet?

I den senere tid har boforhold og redusert dagtilbud vært omtalt i Østlandets Blad (ØB). Endringene i boforhold er beskrevet i strategi- og handlingsplan og dermed kjent for politikerne. Kommunen flytter nå brukere rundt som pakker for å oppnå bedre økonomi med stordriftsfordeler i ny institusjon på Solbråtan.

Debatt

HVPU-reformen tilsidesettes, og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ignoreres. Her er artikkel 19 sentral, som sier at staten skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo - på lik linje med andre - og ikke må bo i en bestemt boform. I tillegg sier den at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til ulike støttetjenester i eget hjem og i særskilte boformer, samt annen samfunnsservice, herunder den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering.

I kommuneplan for 2019-2030 vil en finne at prinsippene fra FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne ligger i samfunnsdelen.

I praksis fungerer det ikke slik i Nordre Follo, hvor kommunes administrasjon synes å være totalt blottet for etikk og moral i jaget etter inntekter, og fortsetter i tillegg med å legge egenbetaling på tjenester til utviklingshemmede.

https://www.oblad.no/krass-kritikk-av-kommunens-handtering-nedskjaringer-blir-ekstra-smertefullt-for-var-gruppe-som-hadde-et-minimum-fra-for/s/5-68-1001844

Som kjent er kommunens inntekter bestemt av staten. Staten vet at utgiftene til personer med utviklingshemming kan være store. Det er derfor etablert et eget tilskuddssystem for å ta høyde for finansieringen av disse tjenestene. I år ytes det et rammetilskudd på 744.000 kroner pr utviklingshemmet over 16 år og med vedtak. I tillegg har kommunen andre inntekter som skatteinntekter, tilskudd til folk i ulike aldre osv. Dette er midler som også skal tilfalle mennesker med utviklingshemming.

Det er bare særlig ressurskrevende brukere og utviklingshemmede som utløser tilskudd.

Det ytes ikke særskilt tilskudd til andre grupper med nedsatt funksjonsevne som kommunen gir tjenester til.

I Nordre Follo er det 161 personer med utviklingshemming som fører til et tilskudd fra staten på 119,7 millioner kroner. Det er usikkert om politikerne i kommunen er kjent med denne tilskuddsordningen fra staten. Kommunen vil heller ikke informere om hva tilskuddet brukes til, men krever nå altså en egenandel på en hjemmehjelpstjeneste som pålegges utviklingshemmede brukere. 120 millioner kroner er altså ikke nok, ifølge kommunen. De ser seg nødt til å kreve ekstra betaling fra de utviklingshemmede for å få regnestykket til å gå opp.

HVPU reformen ble iverksatt for 30 år siden. Utviklingshemmede har i løpet av den tiden ikke vært nødt til å betale egenandeler for «miljøarbeid», som Nordre Follo kaller praktisk bistand. Hvorfor nå?

https://www.oblad.no/torbjorn-43-mister-tilbud-for-at-andre-skal-fa-plass-skammelig-a-sette-svake-grupper-opp-mot-hverandre/s/5-68-996644

Tildelt tid i utviklingshemmedes enkeltvedtak er nå redusert og hjemmehjelp/praktisk bistand med egenandel er i stedet innført. Bad, dusjkabinett, wc og servant skal nå vaskes av tjenesteyter som egentlig er miljøarbeider.

Hittil har brukeren, med støtte fra personalet, utført vaskingen selv. I praksis ser vi at brukerne deltar som vanlig. Det faktureres altså for en del av arbeidet som miljøarbeideren har utført hele tiden. Hva er det egentlig kommunen da tar betalt for? Kommunen har ikke villet legge frem begrunnet vedtak om at utviklingshemmede skal betale denne egenandelen. Verken politisk eller administrativt. Det eneste politikerne har vedtatt er satser for egenandel på praktisk bistand. Ikke hvem som skal betale. Vet egentlig politikerne konsekvensene av det de vedtar?

Når deler av tjenesteytingen (miljøarbeid) endres til hjemmehjelp/praktisk bistand, pasifiseres brukeren og de adaptive ferdighetene svekkes. Enkeltvedtaket beskriver hvilke tjenester, omfang og når de skal gis. Generelt husarbeid er beskrevet som botrening, og ikke praktisk bistand. Passivitet påvirker den enkeltes mentale balanse og kan ofte føre til adferdsproblemer. Miljøarbeidet som skal vedlikeholde og, om mulig, utvikle brukerens praktiske ferdigheter svekkes. Tjenestenes faglige forsvarlighet reduseres.

Selv om det er sendt klage til Statsforvalteren, fortsetter kommunen å fakturere med påfølgende varsel om utpanting. I flere fakturaer kan en finne at den gjelder «helsetjenester». Lite trolig at vasking av gulv er helsetjeneste. Utover det, er det ingen spesifikasjon. Det er åpenbart at kommunens administrasjon ikke har kontroll over sine rutiner.

En kan spørre seg om kommunen har kontroll over sin økonomi. Når de nå går løs på de aller svakeste i samfunnet er det lite som tyder på det. Tidligere ordfører i Oslo, Fabian Stang, hadde denne kommentaren til Hanne Opdan i forbindelse med en tvangsflytting av en beboer:

«Skal det gjøres endringer for Sindre og hans likesinnede, må det være tvingende nødvendig, og det må gjøres på en meget klok, tålmodig og inkluderende måte. Din administrasjon har gjentatte ganger forklart at flyttingen skal skje for å spare penger. Hvis det ikke er riktig, som du nå skriver, skjønner jeg i hvert fall ikke hvorfor han skal tvangsflyttes? Jeg ber igjen om at Sindre blir respektert for den han er, selv om han ikke passer inn i din og min rasjonelle verden».

Nordre Follo står dessverre frem som det motsatte av klok, tålmodig og inkluderende. Og alt ser ut til å bunne ut i økonomi. Da vil vi få minne Hanne Opdan om at økonomi alene ikke trumfer FNs konvensjoner.

https://www.oblad.no/de-folkevalgte-har-talt-langhus-boligteam-legges-ned-og-sindre-43-ma-ut-at-bofellesskapet-der-han-har-bodd-siden-han-flyttet-fra-mor-og-far/s/5-68-986416

Pårørende, Nordre Follo

Kommentarer til denne saken