GREVERUD: Stine Marie Bråthen er i sitt siste år av lærlingtiden, og hun skal ta den endelige fagbreveksamen i september.

- Det beste med å være lærling er at man lærer noe nytt og gjør noe hele tiden, så foreløpig er jeg veldig fornøyd. Som lærling i sjømat lærer vi alt innenfor fisk og skalldyr, både om ulike fiskearter, tilbredningsmetoder, filetering, oppkjæring og kvalitetskontroll, forteller Bråthen.

Hun gikk to år på yrkesfaglinjen restaurant- og matfag ved Vestby Videreågende, hvor de ble oppfordret til å velge yrkesfag.

- På Vestby sa de at vi burde ta fagbrev for å få et grunnlag, og så kan vi ta påbygg etterpå dersom vi vil det. Av en klasse på ni personer var jeg den eneste som valgte å bli lærling i fisk. De fleste vil som regel bli kokk eller konditor.

Stolthet for faget

Kjøpmann på Meny Greverud, Øyvind Øvsthus, mener at lærlingopplegget er viktig. På Meny er det viktig at lærlingene får en god og solid kompetanse.

- Det er de som er framtiden, og de vil bli en god ressurs. Nå er det få fagarbeidere. Det må ikke bli en glemt kunst, og man skal ha stolthet av å ha et fagbrev. Før i tiden tenkte folk at det ikke var status å ha en butikkjobb, men alle som jobber i butikk er viktige. De som tar fagbrev tar faginteressen ett steg videre og fordyper seg. Alle i Norge må ha mat, og noen må kunne noe om det, forteller han.

Et viktig samfunnsansvar

Øvsthus mener det er bra Norgesgruppen satser på framtidige, unge folk i arbeidslivet. I løpet av 2020 satser de på å ha mer enn 500 løpende lærekontrakter, noe som betyr en dobling på tre år.

- Det er et ambisiøst mål, men vi har stor tro på at det skal gå fint. Per i dag har vi 300 lærlinger i vårt system, og det har økt fra drøye 200 året før, sier kommunikasjonssjef bærekraft i Norgesgruppen, Signe Bunkholt Sæter.

De siste årene har det vært en sterk økning av elever som søker seg til handelsfag. Sæter forteller at en av de største utfordringene har vært at alle skal få tilgang til lærlingplasser i relevante bedrifter, og at det er en viktig del av Norgesgruppens samfunnsrolle å skaffe nok.

- For å drive god butikk er vi avhengige av dyktige ansatte. Det er mange av lærlingene våre som ikke trivdes med teori, men som stortrives med praktisk arbeid og har en strålende arbeidskarriere. Mange trives godt når de får brukt hendene, og jobbet med noe de synes er morsomt.

Kulturforskjell mellom Oslo og Fredrikstad

Sarah Johanne Nilsen tok fagbrev i høst, og gikk rett fra lærlingsplass, til fast jobb på Meny. Hun forteller at hun ble mye tryggere på seg selv og at hun vokste mye i løpet av de to årene i lære.

- Det var en stor kontrast fra skole til arbeidslivet. Det var flere som forventet noe av deg. Alle øyne er på deg, du må prestere og vise hva du er god for. Det er viktig å vise at man kan det man skal, og at man er interessert i å lære, forteller hun.

Nilsen er fra Fredrikstad, hvor hun gikk restaurant og matfag ved Glemmen Videregående.

- Jeg har fått inntrykk av at yrkesfag blir mer sett ned på i områdene rundt Oslo, enn i Fredrikstad. Det er stor forskjell på kulturen. Der er det standard å gå yrkesfag, mens her er det normalen å gå studiespesialisering. Vi er kanskje litt mer arbeidende bønder, forteller hun med et smil.

Hun tror at mange glemmer hvor viktig yrkesfag er for at samfunnet skal fungere.

- For at ingeniører skal bygge så trenger de arbeidsfolk, men nå finnes det flere ingeniører. Det er synd at mange tenker at det ikke er prestisje, og at det er dårlig betalt.

Legger ut skrytebilder

På Meny Greveryd er det nå tre elever i lære, en i kjøttvaredisken, en i fiskedisken og en i salgsavdelingen.

- Det er greit å ha noen på sin egen alder her når man er lærling, sier Bråthen.

Nilsen legger til at de får være med på mye når de er lærlinger, og at de har en Facebook-gruppe hvor de kan legge ut skrytebilder, dele erfaringer og inspirere hverandre.

- Spesielt på Meny så får man være med på mye med andre lærlinger, blant annet har vi et lærlingtreff i året. Da får vi møtt flere folk i samme situasjon.

Opplæringskontoret til KOM er jevnlig innom butikken for å se hvordan lærlingene har det, finne ut hva som kan bli bedre, og gi lekser.

- De gir oss lekser så vi skal utvikle oss og bli bedre, men det er litt opp og ned hvor ofte de kommer, forteller Bråthen.