Gå til sidens hovedinnhold

Lavere avgifter er også god klimapolitikk

Grensehandelen står for store klimautslipp og folk i Akershus og Østfold står for den største andelen av utslippene. En reduksjon i grensehandelen vil dermed bidra til å redusere klimautslippene.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nordmenns grensehandel er et økende problem for handelsbedrifter i Østfold og for produsentene av mat og drikke i Norge. Norske kjøpmenn og den norske mat- og drikkenæringen taper i konkurransen når grensene er åpne. I 2019 utgjorde grensehandelen 16 milliarder kroner fordelt på 9,6 millioner dagsturer. Dette tilsvarer over 26 000 dagsturer hver dag. Under pandemien er grensehandelen ikke-eksisterende viser tall fra SSB 26. mai.

Østfoldingenes klimautslipp i forbindelse med grensehandel er like høyt som utslippene for all veitrafikk i hele Halden kommune i to måneder eller det utgjør mer enn det samlede utslippet fra oppvarming i hele Fredrikstad kommune i hele 2019.

For Akershus tilsvarer utslippet 10 prosent av utslippet av all veitrafikk i Bærum kommune i 2019. Det tilsvarer også godt over to måneder med veitrafikk i Nordre Follo kommune.

For Viken samlet er beregnet utslipp på 27 098 tonn CO₂. Dette tilsvarer nesten tre uker med all tungtransport i hele fylket. Det tilsvarer også over to og en halv måned med all veitrafikk i Drammen kommune.

Beregninger NHOs økonomer har gjort viser hvor store klimagassutslipp som ble skapt av grensehandelen i 2019. Utslippene tilsvarer 1,2 prosent av totale utslipp fra all veitrafikk i Norge samme år. De samlede utslippene er like store som en hel måned med all veitrafikk i Oslo.

Mange må uansett kjøre til matinnkjøp, og ikke all grensehandel kan erstattes av handel uten bil. Det beregningen imidlertid viser, er hvor store utslippene fra grensehandel faktisk er og har vært. En reduksjon i grensehandelen vil derfor bidra til å redusere klimagassutslippene.

Stortinget har bedt regjeringen om å skaffe mer og bedre kunnskap om hvordan grensehandelen påvirker norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, sysselsetting, produksjon og avgiftsnivå i Norge. Som et bidrag til dette ønsker NHO også å vise hvordan grensehandelen påvirker klimaet gjennom Co₂-utslipp fra den omfattende trafikken over grensa.

Norske dagligvarebutikker og ikke minst Vinmonopolet melder om rekordøkning i salget under pandemien og grensestengningen. NHO er ikke opptatt av å moralisere over dem som handler i Sverige når varene er billigere der. NHO er opptatt av en harmonisering av skatter og avgifter, slik at norske bedrifter kan konkurrere på likere vilkår med svenskene når grensene åpner igjen. Vi trenger skatter og avgifter som er mer tilpasset svensk nivå.

Avgiftskutt på lokkevarer er målrettet og vil være effektivt for å få redusert denne type handel på svensk side av grensen som bidrar til enorme tap av verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Ved å redusere grensehandelen, vil vi både skape flere arbeidsplasser i Norge, både i næringsmiddelindustrien og i varehandelen, samtidig som vi bidrar til å redusere klimagassutslippene i Norge. Å arbeide for å redusere grensehandelen er både god økonomisk politikk og god klimapolitikk.

Kommentarer til denne saken