Bør være plass til både sykler og skiløpere i skogen

Plass til alle: Om man sykler, går eller går på ski om vinteren er ikke avgjørende – det er om man tar hensyn til hverandre som påvirker folks opplevelser i naturen. FOTO: PHIL MASTURZO

Plass til alle: Om man sykler, går eller går på ski om vinteren er ikke avgjørende – det er om man tar hensyn til hverandre som påvirker folks opplevelser i naturen. FOTO: PHIL MASTURZO

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Leder:FOLLO: I det skisporene er på full fart til å smelte vekk – igjen – og krangelen går høylytt om hvem som har rett til å bruke et turområde etter at det har falt snø på det, er dette innlegget en hyllest til alle tjukkasene der ute. Alle tjukkas-syklister, eller fat-bike-syklister, om du vil.
Striden om hvem som har rett til å bruke marka og turområder vinterstid, har pågått i årevis. Noen irriterer seg over gående i skogen, andre over dem som har med hund i skiløypene. De siste par årene har tjukkassyklistene havnet på irritasjonslisten. Jeg er usikker på om grunnen er reell.

La oss være enige om noen premisser: Å sykle, gå, hoppe, rulle eller herje rundt i skiløypene er destruktivt, ødeleggende og tvers gjennom unødvendig. Slutt med det.
Men å bevege seg i skiløypene, i traseen, er noe helt annet. På hardpakket snø, mellom eller til siden for skisporene, er det rom for annen aktivitet enn den som skjer med ski på beina – uten at det ødelegger for noen.

En innrømmelse: Jeg er tjukkassyklist. Og skiløper. Jeg gjør begge deler, og koser meg med det. Jeg er hensynsfull, uansett om jeg har en treningsøkt på ski, eller om jeg skulle gå tur med hunden. Det er en selvfølge, helt uavhengig av hvilken aktivitet jeg bedriver. Og det er mange som meg: Ute grytidlig om morgenen, eller seint om kvelden, med hodelykt, langt til skogs. Blant annet for å ikke være i veien for noen. Jeg har til gode å bli kjeftet på mens jeg sykler – de fleste syns det ser morsomt ut, og at sykkelen ser litt teit ut.

Men som skiløper er jeg blitt kjørt ned, stukket med staven og utskjelt, fordi noen har ment at jeg har vært på feil sted til feil tid – av andre skiløpere. Jeg har sett folk pådra seg whiplashskader fordi skiløpere på vei opp bakken har gått på den ene siden av traseen, mens hunden i bånd gikk på den andre. En livsfarlig snublesnor i halshøyde kunne ha gitt varige skader – fordi noen ikke tar hensyn. Det er poenget mitt: Om man tar hensyn eller ikke har ikke noe med hvilken aktivitet man bedriver, om man sykler, går eller går på ski. Noen tar hensyn, andre ikke. Sånn er det bare. Derfor er det også meningsløst å sette grupper opp mot hverandre, folk som i utgangspunktet har til felles at de liker å være i aktivitet og liker å være ute i naturen. Det er plass til alle.

2015 er friluftslivets år. Med slagordet «Nå er det din tur», mobiliserer lag og foreninger for å få folk ut i skogen, til fjells eller på fjorden – folk skal motiveres og stimuleres til å bruke noe av den fantastiske naturen som omgir oss i Norge. Da er det ikke rom for å mene at noen ikke passer inn. Jo flere som er ute jo bedre. Mer aktivitet betyr bedre folkehelse. Mer aktivitet i naturen kan bety at folk lettere ser verdien av å ta vare på den.

I spordebatten, som til tider virker som en avsporingsdebatt, er det blant hevdet at folk sykler og går i skiløypene fordi det er mulig, og gjort mulig av Skiforeningen eller lokale klubber. Det er bare en delvis sannhet: Ofte lages det skiløyper nettopp der folk sykler og går hver dag. Blir virkeligheten brått annerledes fordi den ligger under et lag snø?

 

Artikkeltags