Med rullator på gamle trakter

UT PÅ TUR: Arne Ellingsberg fra Ås er alltid engasjert i sitt nærmiljø.

UT PÅ TUR: Arne Ellingsberg fra Ås er alltid engasjert i sitt nærmiljø. Foto:

Av

En hyggelig og minnerikpPinsehelg, skriver innsender av dette innlegget.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Dagen begynte som vanlig. Det betyr en tur ned til stamkafeen i Ås sentrum. Men jeg rakk knapt å få i meg rosinbollen og kaffen før en hyggelig omsorgsperson overrasket meg og kona med tilbud om en tur rundt på Kajaområdet og NMBU. I disse koronatider er jo omsorgen for oss eldre blitt vitalisert. Rullatoren inn i bagasjerommet, og vi var i gang.

Kajaområdet er eksempelet på en vellykket småhusbebyggelse med trær og blomstrende hager. Boligområdet kunne ikke presentere seg finere. Hagene på Kajatoppen kjente vi igjen; om mulig enda finere og velstelte med fargerike trær, busker og blomsterbed. Fugler og insekter koste seg. Livet slo ut i full blomst.

NMBU og parkområdet neste. Ut med rullatoren og klar for en runde. Ved parkeringsplassen kjente vi igjen det fredede Stabburet. Et minne om vigsling av det til Studentkapell våknet til live. Det var Inge Lønning som stod for seremonien, broen til Per, nakenbaderen.

Rundt hjørnet ønsket Tuntreet, omgitt av tulipaner i all sin prakt, oss velkommen. Mot syd ligger Økonomibygningen, hvor vi studenter koste oss med middag og hyggelige vertinner. Så var det Sirkus, det flotte internatet mot vest. Det går mange romantiske historier fra Sirkusloftet. Jeg bodde selv på Sirkus som student, men bare i de lavere etasjer. Minnene strømmet på, men det ble helst om studier for meg. Det tredje bygget på Tunet mot nord er Tivoli, også et praktbygg, hvor de par jentestudentene hadde hybler, men uten noen ekstra minner for meg.

Felles for alle de tre gamle ærverdige bygningene på Tunet, er den flotte arkitekturen og det gode vedlikeholdet. Har politikerne i Ås kanskje noe å lære når det gjelder respekt for alder, kvalitet og kultur?

Minnesmerker over betydelige personer er det mange av i NMBU-parken, og de er verd å besøke. Med min vesle «rullator-radius» ble det tid til få. Men jeg kunne ikke unnlate Hirsch-statuen, som «Hankattene» vanner hver 17. mai, og Falsen-støtten, som også vanlige folk besøker 17. mai, men til minne om Grunnlovsteksten.

Urbygningen og Tårnbygningen, med Storplenen mellom seg, lå der ruvende som før. Førstnevnte er 120 år gammel, og for en samfunnsinteressert person er dens historie meget interessant, både når det gjelder planlegging, arkitektur, fart i bygging og vedlikehold. Jeg gjentar gjerne ovennevnte påminnelse til dagens Åspolitikere om historie- og kulturforståelse. Det trengtes heller ikke så mange møter.

Jeg kunne ikke gå forbi det som var Landbruksmuseet. Nå passet det med en stopp der for en ispinne. Beliggenheten ved Svanedammen kunne ikke bli bedre. Dessuten; inntil da representerte UMB og andre institusjoner i Ås «landbrukets hjerne». Museet ble åpnet med kongelig respekt og festivitas i 1997. Målet var å ivareta og fortelle landbrukshistorien. Nå heter bygget Vitenparken og er underlagt NMBU, og begrepet landbruk er visst ikke så mye verdt lenger. «Men mat vil dom ha», som det heter.

Kvintetten som stod i spissen for bygginga av Landbruksmuseet, var i sin tid beæret med et bilde der. Før hjemturen gikk jeg innom for å gjenkjenne dem og minnes. Nei alt til sin tid! Bildet har nok havnet på Bølstad.

Også på hjemveien, nå langs Fv. 152, var det mange minner, verneverdige boliger og hager. Nå er de dessverre utsatt for angrep om beskjæring. Gangveien er visst for smal. Likevel! Alt i alt ble Pinseturen med rullator på gamle trakter en opplevelse. Hjertelig takk for omsorgen og opplevelsen.

Arne Ellingsberg, Ås

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken