Gå til sidens hovedinnhold

Mange lokale fotball-spilleres drømmer blir vanskeligere å oppnå uten Follo FK

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fotballsesongen 2017 går mot slutten. En skral sesong for våre lokale A-lag. Neste sesong starter mange av dem opp på et lavere nivå enn i år. Vi må 30 år tilbake i tid for å finne samme elendige nivå på en del av våre lokale seniorlag.

Follo FK rykker ned, og går kanskje over i historien etter 17 år som regionens flaggskip. Drøbak/Frogn kan se tilbake på en solid fortid. Ingen klubb i vår region har vært nærmere vår øverste divisjon enn DFI, men det tidligere flaggskipet flørter med nedrykk til 4. divisjon i øyeblikket. De skal gjennom en siste serierunde kommende helg, hvor neglebitingen kan bli i overkant stor.

Ås har hatt en bra sesong i 4. divisjon. Det samme kan sies om Ski og Kolbotn. HSV Fotball hadde høye ambisjoner for noen år siden, men befinner seg fremdeles i 5. divisjon.

Langhus og Oppegård tar turen ned i 6. divisjon. Nesten utrolig når man ser på størrelsen og befolkningsgrunnlaget til disse to stedene. Driv er også klare for nedrykk, og 6. divisjon.

Vi er nesten på vei til å bli Indre Østfold. Der har Askim, Mysen, Trøgstad/Båstad og andre kranglet om å være regionens satsingsklubb i mange tiår. Selvsagt uten å lykkes. I øyeblikket befinner samtlige seg i 5. divisjon, eller lavere. Rakkestad er stoltheten med sitt lag i 4. divisjon.

Akkurat hva som er galt med seniorfotballen i vår region er vanskelig å svare på. For det første er det ikke lett å drive et A-lag i 4. -5. divisjon. Det er vanskelig å stille krav til spillere som ikke utøver annet enn hobbyen. Men kommer det spillere opp nedenfra? Bortsett fra enkelte gode generasjoner evner ikke regionen og klubbene å flaske opp virkelige toppspillere.

I 1996 hadde vi tre lokale gutter på G18-landslaget. Alle trent frem av den lokale trenerduoen Svein Markestad/Per Krosshavn, og senere Trond Hoftvedt. Ski-guttene Christian Petersen og Hans-Erik Eriksen, samt Langhus-gutten Kenneth Løvlien spilte alle med flagget på brystet. Sistnevnte fikk en lysende fremtid ødelagt av skader. Før disse tre hadde vi Kolbotn-gutten Frode Kippe på aldersbestemte landslag, og senere A-landslag. Bak kom Martin Andresen. Han trenger ingen presentasjon. Glenn Arne Hansen, og tvillingene Thomas og Anders Michelsen er tre andre som spilte på ypperste nivå i Norge over en lang periode. Anders scoret sågar på Villa Park i Strømsgodsets møte med det som den gang var et topplag i England–Aston Villa.

Follo FK har imidlertid fått frem mange gode spillere de senere årene. De fleste av disse har riktignok hatt tilhold i OBOS/Adeccoligaen. Fitim Azemi, Edvard Skagestad og Alexander Ruud Tveter har imidlertid alle spilt på øverste nivå i Norge. Azemi har markert seg mest av disse. I Etzaz Hussain har vi en enslig svale som gikk rett fra Langhus, og har hatt en fin karriere som toppspiller. Hvor kommer den neste lokale toppspilleren fra hvis Follo FK går over i historien?

Vi trenger Follo FK. Klubben har gitt utrolig mange lokale gutter muligheten til å få prøve seg på nest øverste nivå i Norge. Mange av dem som har spilt OBOS-liga for Follo ville aldri fått denne muligheten uten vårt lokale flaggskip. Spillere fra Kolbotn, Ås, Ski, Langhus, Siggerud og Kråkstad.

Så hva ønsker regionen? Er det vilje i klubbene rundt om i Follo til å gjenreise elitesatsingen? Der er jeg veldig i tvil. Personlig ønsker i alle fall jeg et Follo FK som satsingsklubb. Men mye viktigere enn hva jeg og andre måtte ønske, er hva klubbene rundt om i Follo vil. Langhus vil aldri nå opp på noen av våre tre øverste nivåer i norsk fotball, ikke Oppegård, Ski, Kolbotn eller Ås heller. Jeg tror ikke det er veien å gå og legge elitesatsingen til en av breddeklubbene. Jeg tror det er lettere for en spiller fra Drøbak å gå til Follo enn Ski, for å bruke et eksempel.

Det finnes ikke nok toppfotballkompetanse i en breddeklubb. Men de vil kunne greie det ved hjelp av et Follo FK med gode og kvalifiserte trenere. Trenere som også kan bidra i breddeklubbene. Et flaggskip tror jeg vil løfte også våre øvrige A-lag i området. Follo var der i noen år, med noen av de fremste trenerne man kunne tenke seg på akademi og aldersbestemte lag. Den ene er assistenttrener i Rosenborg i dag. Den andre trener juniorlaget til Sporting Lisboa. Det er synd og skam at dette smuldret opp, og Follo FK er ikke uten skyld her–bare så det er nevnt. Follo brant en del broer, blant annet gjennom å overkjøre breddeklubbene i en del saker. Mest rabalder skapte det da man startet med aldersbestemte lag ned på 14-årsnivå. Der var det ikke bred enighet med samarbeidsklubbene–for å si det pent. Man må finne en farbar vei videre. En vei alle kan enes om.

Follo FK må starte på nytt, og man må starte med å rekke ut hånden til klubbene rundt. Jeg vet det jobbes med den biten i øyeblikket, men jeg er som nevnt usikker på om viljen er stor nok til at man får det til. Det vil koste noe for Langhus, Ski, Ås osv. hvis man skal lykkes med en ny satsing. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at Follo FK må være forankret i samarbeidsklubbene. Slik det jo var tenkt da man startet opp i 2000. Uten det vil man ikke lykkes på lang sikt, selv om Follo har vært seiglivet med sine 17 år. De fleste overbyggingsklubber går nedenom og hjem lenge før det.

Breddeklubbene må ha et eierforhold til flaggskipet. Follo FK skal være et instrument for samarbeidsklubbene, og man må bli enige om en plattform alle kan slutte opp om. Et fremtidig Follo-styre bør bestå av representanter fra breddeklubbene.

Nå er Follo tilbake der de startet. I 3. divisjon. Breddefotball, selv om divisjonen er spisset etter omleggingen. Nedrykket i 2015 gjorde at alt smuldret opp. Det er mye som må på plass, men akkurat det å spille i 3. divisjon stiller ikke store krav til stadionanlegg. På sikt derimot er det ikke holdbart at en elitesatsing ikke har et anlegg man kan disponere. Ikke bare som kamparena, men også til inntektsbringende aktiviteter.

Åtte spillere født og oppvokst mindre enn et kvarter unna Ski stadion startet cupfinale i 2010. Det var ikke en drøm en gang, men mange unge gutters fotballdrømmer kan bli vanskeligere å oppnå hvis lørdagens kamp borte mot Bærum er siste kapittel i Follo FK-historien. En historie som har inneholdt det meste. Mye negativt så klart. Kampfiksing, konkursbegjæringer, økonomisk surr, og glemte søknader. Men vi har hatt cupfinale, opprykk til 1. divisjon flere ganger. Nedrykk også. Like mange ganger. Publikumsfester med Brann og Rosenborg på Ski stadion. Vi håper på flere spennende Follo-år.

Kommentarer til denne saken