Gå til sidens hovedinnhold

Slå ned på slad­der

Artikkelen er over 7 år gammel

Har du hørt ...? I pre-SoMe-da­ger (for­kor­tel­se for so­si­ale me­di­er), var det gjer­ne i fri­sør­sto­len el­ler hos dro­sje­sjå­fø­re­ne man ble opp­da­tert om siste nytt på slad­der­fron­ten.

Hvem som had­de gjort hva, og hva som var sagt. Det tren­ger vi ikke len­ger – vi har so­si­ale me­di­er.

So­si­ale me­di­er, som Face­book, Twit­ter, Snap­chat og In­sta­gram har len­ge be­kym­ret læ­re­re, for­eld­re og psy­ko­lo­ger – ikke på grunn av de fan­tas­tiske mu­lig­he­te­ne som lig­ger i det å raskt nå ut til man­ge men­nes­ker sam­ti­dig, men for­di noen bru­ker dem til å het­se, pla­ge el­ler fry­se ut and­re.

Og mens man i i sko­le­går­den, på ar­beids­plas­sen el­ler på id­retts­ba­nen er tvun­get til å fy­sisk være i nær­he­ten av den man pla­ger, kan man på nett være full­sten­dig ano­nym, om man vil.

Og nett­opp det at den som kri­ti­se­rer el­ler het­ser deg er ano­nym og kan være hvem som helst, gjør det eks­tra be­las­ten­de for den som pla­ges.

Når ele­ver på vi­de­re­gå­en­de-nivå bru­ker Face­book for å pub­li­se­re ano­nyme over­hørt-mel­din­ger, slad­der og ryk­ter, flyt­ter de bare tra­di­sjo­nen som all­tid har hengt med oss, over på nye are­na­er. Men kon­se­kven­sen blir mye større: Det er ikke len­ger tis­king på bak­rom­met, men opp­slag på tor­get i sent­rum.

Grov­he­ten i en­kelte mel­din­ger gjør at sko­le­ne gjør rett i å an­mel­de for­hol­det – hets er hets, selv om det frem­stil­les som ryk­ter.