Gå til sidens hovedinnhold

– Det er kirken i Ski som diskrimineres

Artikkelen er over 7 år gammel

Siden jeg er referert til som geistlig medlem av Ski kirkelige fellesråd, og har deltatt i prosessen som artikkelen (ØB 01.09 og lederartikkel 02.09) omhandler, tillater jeg å komme med noen kommentarer.

Her er artikkelen: – Jeg kan ikke fronte diskriminering

Dette sier ØB på lederplass: Middelalder-kirken

Å beskylde noen for diskriminering er en så alvorlig sak, at den bør være vel begrunnet før man går ut med en slik anklage mot noen. I nevnte artikkel forekommer ingen referanse til at noen har blitt diskriminert ved ansettelser i Ski kirkelige fellesråd. Bjarne Kjeldsen målbærer en frykt for at formuleringen «Opplysninger om samlivsform vil kunne bli innhentet og tillagt vekt” kan føre til diskriminering. Den frykten deler han med mange, også med de som ikke deler hans oppfatning om denne formuleringen skal stå i stillingsutlysningene eller ikke.

Ingen ansvarlig leder eller folkevalgt med ansvar for ansettelser ønsker å diskriminere. Heller ikke i kirken i Ski. Å slutte fra Bjarne Kjeldsens frykt for at dette kan skje, og til at kirken i Ski diskriminerer, stemmer derfor ikke med de faktiske forhold. Med mindre han eller avisen har eksempler på det motsatte.

Det gjøres et poeng av at Borg bispedømme ikke lenger har denne formuleringen med i sine stillingsutlysninger til prestestillingene. Årsaken til at man valgte å gjøre dette i Borg kommer ikke tydelig frem: Setningen har ikke vært anvendt i forbindelse med ansettelser de siste årene. I tillegg fikk Arbeidsmiljøloven en endring i 2010 som gjør unntaket i paragraf 13-3 enda mer krevende å bruke, nettopp for å unngå diskriminering. Så langt jeg vet, har ikke setningen kommet til anvendelse ennå i Ski kirkelige fellesråd. Jeg ser ikke bort fra at man om noen år kan komme til samme konklusjon her som i bispedømmerådet. Det skal være helt spesielle forhold som gjør det aktuelt å bruke denne setningen ved en ansettelse. Om det skjer, vil tiden vise.

Som artikkelen referer var det ulikt syn på saken da den ble behandlet i de 4 menighetsrådene som utgjør fellesrådsområdet i Ski. Også fellesrådet var delt omtrent på midten. Vi lever i en kirke med ulikt syn på homofilt samliv, både blant medlemmer på grunnplanet, som i kirkens ledelse, både i Kirkemøtet og blant biskopene.

Kirkens ledelse har slått fast at det må være mulig å leve med to syn i denne saken. Hvis vi skal ta dette på alvor, må vi finne oss i at konsekvensen blir ulik bruk av formuleringer fra sted til sted og organ til organ, alt etter hvem som bekler de forskjellige sammenhengene. Det er slik demokratiet fungerer, også i kirken. Men det fordrer også respekt for det synet man selv ikke deler. Ubegrunnede beskyldninger om diskriminering er ikke til stor hjelp i så måte. Også her må tid og arbeid forhåpentligvis føre frem til avklaringer som fortsatt gjør kirken til et godt sted å være og å arbeide.

Til sist: Hva skal man med en slik formulering og opplysninger om samlivsform, hvis man sjelden eller aldri benytter seg av dette? Trossamfunnene har fått retten til å bruke den ut fra Arbeidsmiljøloven, men på helt bestemte forutsetninger. Ulike syn på homofilt samliv er noe av bakteppet som sagt. Men setningen er også et signal om at det er forventninger til dem som lever i heterofile forhold, som blir ansatt og skal arbeide i stillinger der man skal veilede og formidle kirkens verdier, også når det gjelder samliv. Akkurat dette har jeg mange års erfaring i, og jeg er takknemlig for at jeg arbeider i en kirke som forventer integritet av sine medarbeidere. Jeg vil tro at mange av dem som møter de ansatte også setter pris på dette. Skulle det derimot føre til diskriminering av noen er det en annen sak. Men der er vi ikke, etter min mening. Selv om det står i avisen.