Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ivar Konrad Simastuen født 31.desember 1936 i Kvikne i Nord-Østerdal gikk bort 20.februar i år, 86 år gammel.
Ivar vokste opp der han ble født, på fjellgården Simastuen sammen med foreldre og sine to yngre søstre.
Etter vernepliktstjeneste i Flyvåpenet i 1956 gikk han den lokale «snekkerskolen» på Kvikne, og reiste senere ut fra hjembygda for å utdanne seg i 1961 på Politiskolen, Lensmannslinja. Hans første jobb som lensmannsbetjent var i Andebu, Vestfold, før ferden gikk videre som lensmannsbetjent både i Ytre Enebakk og senere Ski. Etter noen år som lensmannsbetjent begynte han på Kriminalpolitisentralen, som fingeravtrykkstekniker, hvor han jobbet i 16 år. Senere jobbet Ivar i Justisdepartementet, hvor han ble utnevnt til Politiinspektør i 1987. Han virket her frem til han gikk av med pensjon i 1999 og var involvert en mengde ulike prosjekter og oppdrag for Politiet.
Ivar var kreativ og opptatt av kultur, ikke minst musikk. Han fikk sin første kontrakt for utgivelse av plate som visesanger i 1972, gjennom Polydor, «Prestekrager og Timotei». Det ble senere 9 plateutgivelser og kjente slagere som «Brunen» og «Det er godt å kåmmå hemmat» gikk på Norsktoppen og Ønskekonserten. Hans varemerke var tekster med nærhet til naturen, til stedet han vokste opp og menneskelige relasjoner. Han forfattet nærmere 60 av sine egne sanger, men samarbeidet også tett med orkesterlederen Kjell Karlsen, talentspeideren Fredrik Friis, Arne Paasche- Aasen og Vidar Sandbeck. Flere av hans plater solgte til gull og sølv, blant annet hans første solgte til gull. Han var like opptatt av å opptre på mindre arenaer, som de større, hans engasjement for alle mennesker var stort. Han hadde en rekke opptredener i NRK tv. Ivar var en aktiv organisasjonsmann med en rekke verv.
Ivar gikk bort 17 dager etter sin kjære kone Marit og etterlater seg 2 voksne barn og 5 barnebarn.
Per Egil Garborg