Mitt forslag er terrassehus «ned mot» saltvann og ikke «ned til»

Av
DEL

MeningerFylkesråd for planlegging og folkehelse i Viken, skrev om «Miljø-, og menneskevennlig fortetting», i Østlandets blad 3. mars. Det var svar på mitt innlegg «Hvordan grønt, smart og sosialt» i ØB 24. februar. Vi er enige om målene, men ikke om hvordan vi kan nå dem. Vi er enige om mer grønt, hus i tre og at «folk med vanlige inntekter kan kjøpe seg bolig». Men ikke et ord fra fylkesråden om hvordan kommunene skal få penger til det. I dag er det fritt fram for utbyggere å stikke av med millioner i gevinster, fordi stat og fylke har fått gjennomslag for konsentrert utbygging ved trafikknutepunkt. Det er ikke nok med henstillinger til utbyggere om «livskvalitet», «biologisk mangfold og klimatilpassing», «sosiale møteplasser» med mer. Det må være ufravikelig krav om det før byggetillatelse blir gitt. Før utbygging tillates må utbyggere betale kommunens utgifter til infrastruktur som vei, vann, kloakk, skoler, sykehjem og sosiale merutgifter ved økt befolkning. Statens og fylkeskommunenes oppgave er å utarbeide en praktisk veileder om hvordan det kan gjøres uten at utbyggere kan true kommunene med rettssaker.

Mitt forslag er terrassehus «ned mot» saltvann og ikke «ned til» som fylkesrådmannen skiver. «Ned mot» betyr at det ikke skal bygges terrassehus i strandsonen. I dag blir de beste tomtene med utsikt, bebygget med luksusvillaer for de få. Det skaper forskjeller, mindre solidaritet og empati og dermed mistrivsel. Jo større forskjeller desto mer nødvendig å bli kriminell, for å få et liv som «bedre stilt».

«Det kan med fordel vurderes mer i tre» skriver fylkesråden. Det er for svakt, det må settes krav til at alle hus bygges i tre, med unntak i spesielle tilfeller. Det må kreves solcellepanel, dyrkingsjord og opphold på alle tak. Videre må det tilrettelegges for vegetasjon på ytterveggene. Kompakt utbygging med mye skygge på bakkenivå, vil føre til at trær som gir enda mer skygge blir hugget ned. Høye hus med kort avstand gir vindtunneler med dårlig lokalklima og lite trivsel. Tidligere har det vært løst med karrébebyggelse, med bebyggelse rundt et gårdsrom, skolegård, møteplasser m.m., slik at en fikk bedre miljø både fysisk og sosialt. Da de 6 regionbyene i Akershus ble utpekt, hadde de sentrale myndigheter lite lokalkunnskap, for eksempel om at Ås stasjonen ligger i en kuldeforsenkning og vindtunnel som blir forsterket med kompakt blokkbebyggelse langs jernbanen. De trodde at Ås var et trafikknutepunkt, fordi det var en jernbanestasjon der.

Den tverrpolitiske samtalegruppen i Ås seniorsenter påpekte allerede 2.12.2013, mangler ved utarbeidelse av Regionplanen for areal og transport i Oslo og Akershus. I gruppens sammendrag står det at utkast til planen «har tatt utgangspunkt i et «fugleperspektiv» av de store strukturene og har ikke sett problemene nedenfra og opp – dvs tatt utgangspunkt i menneskelig trivsel og hvordan en kan planlegge med dette som en viktig forutsetning.» Jeg håper at uttalelsen fra samtalegruppa i 2013, nå blir fulgt opp. Den samsvarer med at Fylkesråden for planlegging og folkehelse i Viken, nå argumenterer «for at regionale areal- og transportplaner i større grad bør legge vekt på flere hensyn enn hittil.»

Trygve Roll-Hansen, Samfunnsgeograf, Ås

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags