Andreas planla skolemassakre i Frogn for å hevne mobbing

Av
Publisert

FROGN: Andreas ble inspirert av dokumentarfilmen «Bowling for Columbine» og la en plan for hvordan han skulle gjennomføre en skolemassakre i Frogn. Akershus Amtstidende har snakket med den unge mannen.

Den slanke unggutten har et klart blikk. Et blikk som viser at han har noe viktig på hjertet.

– Målet mitt var å bli den som sparker, og ikke den som ble sparket, sier Andreas som nå er i tjueårene.

Mange år etter en barne- og ungdomstid som var preget av mobbing, føler han seg klar til å dele sin historie.

– Det eneste jeg husker fra skolehverdagen som barn er mobbingen. Pluss det som var inne i hodet mitt. Jeg husker tankene, men hva som ellers skjedde er borte, sier han.

Han ser ut av vinduet som om han leter etter noe utenfor.

Matpakke

Han forteller om en skolehverdag som besto av å bli sparket, slått og kalt stygge ord.

– Ekkel, dum og stygg. De sa også stygge ting om mamma og søsknene mine. Matpakke ga jeg opp å ha med, den ble alltid tatt fra meg og kastet.

– Var det aldri noen som grep inn?

– Nei, jeg kan ikke huske en eneste gang at noen gjorde noe for å stoppe det, sier han.

Blikket hans går til siden, han leter etter minnene og forsøker å huske. Andreas ønsker å dele sin historie for å skildre hvor langt det kan gå når mobbingen ikke blir stoppet. Hans mor nådde ikke fram til skolen.

– Skolen sørget for ekstraundervisning i matte, det førte bare til at jeg ble mobbet enda mer. Assistenten som skulle hjelpe meg mobbet meg hun også.

Utrygg

Senere har Andreas fått diagnosen Asperger og ADHD.

– Hadde du venner?

Andreas ser ned og det blir stille.

– Nei, noen var venn med meg etter skolen, men på skolen mobbet de også.

På ungdomsskolen kom han til et nytt miljø med mindre mobbing. Da ble han utrygg.

– Jeg følte meg trygg når det ikke var noe trygghet, forstår du? spør Andreas. Da begynte jeg å gjøre ting som de andre så rart på, og som igjen førte til mobbing.

Da Andreas gikk i 9. trinn så han dokumentarfilmen «Bowling for Columbine» Filmen tar utgangspunkt i massakren på Columbine High School i 1999.

– En plan begynte å formes i hodet mitt. Under eksamen i 10. klasse skrev jeg en stil hvor jeg satte meg selv i skoene til en som utførte en skolemassakre. Jeg navnga personer, og beskrev planen og bakgrunnen, forteller Andreas.

Dette fikk skoleledelsen til å reagere, og politiet ble koplet inn. Andreas gikk til psykolog, og etter hvert roet det seg.

Sint

– Da jeg begynte på videregående følte jeg at det var noe som sa klikk. Det var som om det svartnet for meg, og det første året husker jeg nesten ingenting av, beskriver Andreas. - Jeg ønsket å iverksette planen jeg hadde skrevet om.

Han sier han følte seg sint hele tiden.

– Jeg gikk med en konstant følelse av at jeg ble truet. Løsningen min ble at jeg måtte gjøre meg farlig for å overleve. Jeg fant oppskrifter på bomber, laget egne våpen og laget kart og en liste med navn på dem jeg ville vondt. Det var galskap, sier han med lav stemme.

Andreas la også ut en video med planene på YouTube.

– Etter en stund ødela jeg planen for meg selv. Bevisst eller ubevisst, det vet jeg ikke. Men jeg viste videoen til en ansatt på skolen som var tidligere politi. Han tok det selvsagt videre, og politiet hentet meg på skolen, skildrer Andreas.

Politiet fant utstyret og alt ble konfiskert. Etter samtaler med politiet ble Andreas tvangsinnlagt til psykiatrisk behandling. Der ble han i fem uker. Han ble siktet for terrortrusler, men frikjent på grunn av sin bakgrunn.

– Da jeg kom tilbake etter de fem ukene var alt annerledes. Mine nærmeste i klassen visste hva som hadde skjedd, og de kjente også bakgrunnen min. Plutselig ble jeg sett, folk rundt meg hørte på meg. Det hadde jeg aldri opplevd før.

Selvmordsforsøk

Mobbingen i barneårene har gjort at han alltid er på vakt.

– Jeg leter alltid etter en mulighet for å ta noen i å være ekkel mot meg. Jeg er alltid på vakt, og det er slitsomt. Jeg har også forsøkt å ta livet mitt flere ganger, og har relatert meg til historien om Odin, sier han.

Nå reiser han rundt på skoler og forteller sin historie.

– Jeg har startet firma og holder foredrag på skoler rundt om i landet hvor jeg forteller om min barndom. Jeg har jobb, og alt jeg trenger selv om jeg har en permanent skade. Søvnen er ofte preget av mareritt, og jeg bruker mye tid på å bearbeide fortiden, forklarer han.

Han sier han måtte lære seg å være menneske igjen.

– Mitt største ønske er å få spredt budskapet om at mobbeprogram på skoler ikke alltid virker. Det må gjøres mer. Det er dette jeg vil bruke livet mitt på, og sånn sett er jeg ganske heldig, egentlig. Jeg får jobbe med det jeg kan best, min egen historie, sier Andreas.

Velger å være forsiktige

Politimester i Follo politidistrikt, Arne Jørgen Olafsen sier til Amta at politiet er forsiktige i slike saker.

– Noen av sakene vi jobber med kan ha en smitteeffekt, dette er en slik sak, sier han.

Olafsen sier at mye av politiets arbeid også er forebyggende, og i denne saken var politiet var i kontakt med Andreas også før pågripelsen.

– Uavhengig av årsak til lovbruddet må vi jobbe med det alvorlige i saken, sier han. Denne saken jobbet vi mye med, og det var etter mitt skjønn også godt politiarbeid som ble gjort, sier Olafsen.

Artikkeltags