Gå til sidens hovedinnhold

Nå skal 30.000 personer selv sjekke om de har hatt korona

Vitas AS i Forskningsparken i Oslo har utviklet en hjemmetest som viser om du har antistoffer fra koronaviruset. Nå skal 30.000 nordmenn dryppe noen bloddråper på et stykke papir og sende til Oslo-firmaet.

Til vanlig kommer det flere tusen pakker og brev fra hele verden til selskapet Vitas i Forskningsparken i Oslo. De analyserer et bredt spekter av prøver fra blod, urin og vev. De siste dagene er det kommet enda mer spennende post til Oslo vest: Svarene på antistoff-tester for korona.

Selskapet ble nemlig valgt ut som leverandør av antistofftester til det første nasjonale forsøket i Norge. Studien blir ledet av Universitetet i Tromsø, og skjer i samarbeid med blant annet Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet, i tillegg til flere utenlandske aktører.

30.000 tester skal sendes ut i de tusen hjem. Deltagerne prikker seg i fingeren, og lar blodet dryppe på et papir. Så sendes det tilbake til Vitas for analyse.

– Prøven tas enkelt overalt. Når blodet har tørket, er det smittefritt og kan sendes som vanlig brevpost, sier Thomas Gundersen, daglig leder i Vitas, til Avisa Oslo.

Selskapet ble valgt ut i oktober, og utsendelsen av de første 10.000 prøvene har skjedd. Gundersen var kjapp på avtrekkeren i mars. På under ett døgn fikk han godkjent søknaden om støtte fra Forskningsrådet til å utvikle antistofftesten.

– Dette er helt eventyrlig. I dag selges testene på noen apotek, men vi er i forhandlinger om å gjøre det i mye større skala, sier Gundersen.

– Underkommunisert

Når vaksinen en dag kommer, ser Gundersen virkelig behovet for å kunne teste seg for antistoffer. For en vaksine er i prinsippet det samme: Man injiseres med en svært lite smittsom variant av viruset for å produsere nettopp antistoffer. Han håper det kan etableres et system som viser hvem som har antistoffer, og hvem som ikke har det.

– Man er i prinsippet beskyttet mot reinfeksjon. Det perspektivet savner jeg litt, sier Gundersen.

Det har kun vært noen få eksempler på dobbeltsmitte på verdensbasis. Samtidig er det over 60 millioner bekreftede smittetilfeller av korona, ifølge Verdens helseorganisasjon.

– Kommunikasjonen om betydningen av antistoffer har vært overdrevent forsiktig, etter mitt syn, legger professor Christian Drevon til.

God vekst

Enn så lenge durer Vitas videre med å analysere antistofftestene fra den nasjonale studien. Det er mye å gjøre.

Siv Eide Kaland har merket at det er mye å gjøre, men har god tro på at selskapet klarer å håndtere de mange pakkene og brevene. Rundt henne og de litt over 20 kollegaene durer det i analysemaskiner på flere kanter.

Om studien er en suksess, håper daglig leder Gundersen at flere land vil ønske å ta deres produkt i bruk. Sverige, Danmark og Tyskland kan være aktuelle land.

Regnskapet viser at Vitas er en solid bedrift, som har vokst sakte, men sikkert, de siste årene. Driftsmarginene har også vært gode. Gundersen anslår en vekst på 45–50 prosent, sammenlignet med 2019.

Det vil i så fall tilsi en omsetning i 2020 på rundt 45 millioner kroner.

– Hvordan er det å jobbe med noe så viktig som å bekjempe korona?

– Det tror jeg blir satt pris på. Det er veldig bra å kunne gjøre noe for den felles innsatsen, sier Gundersen.

FHI: – Viktig grunnkunnskap

Undersøkelsen er den første som gjøres med et representativt utvalg på nasjonalt nivå.

– Dette er en viktig grunnkunnskap å ha. Det er ikke kun for forskningens skyld, men for at vi skal kunne forstå grunnlaget for videre tiltak, sier Frode Forland, fagdirektør for smittevern på Folkehelseinstituttet (FHI), til Avisa Oslo.

Målet er å få samlet inn alle prøvene i første del av desember.

– Professor Drevon sier at betydningen av antistoffer er underkommunisert. Hva tenker du om det?

– Jeg vet ikke om det har vært underkommunisert, men det er i hvert fall underutforsket. Vi bør også måle antistoffer på nytt når vi har fått vaksinen og folk er vaksinert, for å vurdere hvor mange som får antistoffer etter vaksinasjon, sier Forland.

– Thomas Gundersen etterlyser et system med et «pass» for å vise antistoffnivået i blodet. Hva tenker du om det?

– Det har vært mange diskusjoner rundt det. Vi trenger å vite mer om varigheten av og beskyttelsesgraden til antistoffene. Det er lite reinfeksjon, men vil antistoffene vare i seks måneder? Ett år? Eller kanskje to år, undrer Forland.

Han anser det som mer naturlig og relevant at et slikt «passystem» vil handle om vaksiner, og ikke antistoffer. Enn så lenge har en positiv koronatest ved PCR denne funksjonen, som blant annet gir fritak for karantenebestemmelsene i seks måneder etter testen.

Kommentarer til denne saken