Anne takker NAV for at hun er tilbake i arbeidslivet etter selvmordsforsøket

NY GIV: Saksbehandlerne Guri Dyrhaug (t.v) og Marianne Risnes (t.h.) har begge hjulpet Anne Blütecher Holter tilbake til arbeidslivet. Hun takket begge med blomster på sitt avslutningsmøte med NAV.

NY GIV: Saksbehandlerne Guri Dyrhaug (t.v) og Marianne Risnes (t.h.) har begge hjulpet Anne Blütecher Holter tilbake til arbeidslivet. Hun takket begge med blomster på sitt avslutningsmøte med NAV. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Anne Blütecher Holter gikk på en smell for noen år siden. Etter flere år i NAV-systemet er hun nå ute i arbeidslivet igjen. Det vil hun takke NAV for.

DEL

SKI: – Uten Guri Dyrhaug og Marianne Risnes hos NAV hadde jeg aldri kommet dit jeg er i dag, sier Anne Blütecher Holter med et smil.

Det var etter flere år med trakassering på jobben at det en dag ble for mye for Anne. Hun forsøkte å ta sitt eget liv.

– Jeg jobbet som personlig assistent for en CEO i et stort oljeselskap. Så fikk vi en ny HR-sjef, som ville ha min stilling. Dermed ble jeg flyttet rundt i selskapet i flere omganger. Jeg hadde mange gode kollegaer som støtte meg i denne perioden, men det var en utrolig vanskelig tid. Etter en tid fikk jeg hjerteproblemer, ble operert og var sykmeldt en tid. Da jeg kom tilbake fikk jeg sparken på dagen da jeg takket nei til en sluttpakke på tre måneder. Litt før hadde jeg tatt kontakt med advokat for å få hjelp med mine rettigheter. Da jeg kom hjem etter å ha fått sparken, lå det en regning på flere tusen kroner fra denne advokaten. Det var den regningen som gjorde at jeg bikket over. Jeg gikk fra en godt betalt jobb til null i inntekt, og visste ikke hvordan jeg skulle klare meg, beretter hun.

Etter å ha skrevet avskjedsbrev på SMS til sine tre barn og sin eneggede tvillingsøster, skrudde hun av mobilen, låste garasjedøren og satte seg inn i bilen og startet motoren.

– Hvis du skal ta livet ditt, bør du ikke sende avskjedsbrev på SMS, sier hun og småler.

For det tok ikke lang tid før søsteren ante ugler i mosen, og tok kontakt med Annes eksmann. Da han ikke kom inn i garasjen ringte han politiet om hjelp. Da Anne ble funnet bar det rett til Ahus. Der ble hun i noen uker før hun ble flyttet over til Follo DPS i Ski.

– Udugelig

Anne forteller at hun var langt nede, og brukte lang tid på å komme tilbake til en hverdag hvor hun følte at hun hadde en verdi.

– I flere år var jeg blitt fortalt at jeg var udugelig. Jeg ble systematisk dratt ned over flere år hos min tidligere arbeidsgiver. Nå satt jeg nyskilt uten inntekt med ansvar for tre barn og mange regninger. Heldigvis har familien min støttet meg hele veien. Søsteren min tok over økonomien mens jeg var syk. Det verste var at jeg følte at jeg sviktet barna mine. Først med skilsmissen, så ved selvmordsforsøket, sier hun og ser ned i bordet.

Kognitiv tenkning

Da Anne ble utskrevet fra Follo DPS fikk hun tildelt Guri Dyrhaug ved NAV Ski som saksbehandler. Dyrhaug var den som skulle få Anne ut igjen i arbeidslivet.

– Hun er bare helt fantastisk. Hun var der for å hjelpe. Hun sendte meg til blant annet til Frisklivssentralen hvor jeg gikk på et kurs som het kognitiv tenkning. Hjernen har en egen evne til å tenke negativt. Kognitiv tenkning skal stoppe hjerne fra å gjøre dette. Etter dette kurset klarer jeg nesten ikke tenke negativt lenger.

Dyrhaug sendte Anne på det ene tilbudet etter det andre. Sunn mat, Kjeppestad gård, Frivillighetssentralen og mye mer.

– Så kom spørsmålet om hva jeg ville gjøre videre. Helst vil jeg jobbe fulltid. Og etter alt jeg har vært igjennom vil jeg jobbe med helse og folk. Jeg vil hjelpe dem som ikke har det bra.

Utdannelse

Det førte Anne tilbake på skolebenken. Mens hun har lest og gått opp som privatist i helsefag for å bli helsesekretær de siste tre årene, har hun fått arbeidsavklaringspenger fra NAV.

– Jeg ar jobbet siden jeg var 19 år, og har betalt skatt i alle år. Jeg har derfor ikke dårlig samvittighet for at noen av mine skattekroner gjennom et langt arbeidsliv går tilbake til meg.

Hun er klar på at man aldri er for gammel til å omskolere seg. I desember skal hun ta avsluttende eksamen.

Jobb

Da Anne skulle ut i praksis ble saksbehandler Guri Dyrhaug byttet ut med Marianne Risnes.

– Jeg måtte ha praksis. Via Marianne og en bekjent av henne fikk jeg en praksisplass i Oslo. Mennesker som har hatt det tøft, har dessverre problemer med å komme ut i arbeid igjen. Men de kan yte mye i nye jobber ved at de får en sjanse, mener Anne.

Etter at praksisperioden var over begynte Anne å se seg om etter jobber. Hun hadde fremdeles et par eksamener igjen, men ville være tidlig ut med å søke. En dag så hun en annonse fra Ullevål sykehus.

– Denne jobben var meg, utbryter hun med et stort smil. – Siden det var på lungeavdelingen, stumpet jeg røyken, og ba til høyere makter om å få jobben. Dessverre var det en annen som fikk jobben, men avdelingslederen likte meg så godt at jeg fikk tilbud om vikariat i tre måneder.

Vikariatet er så blitt utvidet, og til høsten er det trolig en ledig heltidsstilling som Anne kan få. Anne stortrives i jobben, og håper hun får stillingen hun mener passer henne som hånd i hanske.

– Jeg lå på Ullevål sykehus som seksåring. Så nå er ringen sluttet, sier hun.

– Anne er positiv

Marianne Risnes har vært Annes saksbehandler hos NAV den siste tiden. Hun er bare glad for å kunne hjelpe.

– Noen mennesker er veldig lett å hjelpe. Anne har vært tydelig med å fortelle hva hun trenger hjelp til. Det at hun også er så positiv, er også viktig. Vi ønsker å være smidige og finne løsninger. Det at Ullevål ønsker henne, sier mye om Anne, sier Marianne Risnes.

Selv mener saksbehandleren at hun ikke har bidratt så mye, og at det er kollega Guri Dyrhaug som har gjort den største jobben med Anne.

– Jeg har tatt sjarmøretappen, sier Risnes med et smil.

Artikkeltags