Dag Håkon Mork Ulnes var født 21. april 1941 og døde 1. april 2022. Han var tidligere ambassadør til Venezuela (1999–2004) og hjemmebasert sendemann til en rekke republikker og tidligere kolonier imellom-Amerika på 2000-tallet.

Jeg lærte ham å kjenne fra slutten av -70 årene, da han var byråsjef i Kulturavdelingen i UD. Der tok han initiativ til, og ble med-finansier for PR filmer om Norge og norsk samferdsel, som vi i Filmforlaget A/S fikk gleden av å produsere.

Senere, i 1984, tok han initiativ til opprettelsen av den første norske Oscar-komité for å foreslå en kandidat til det prestisjetunge prisen i Los Angeles. Norsk film A/S hadde tidligere sendt en av sine filmer hvert år, men på begynnelsen av -80 tallet kom det flere private produsenter til, Mefistofilm og Marcusfilm bl.a., og det ble nødvendig å velge ut en film som Norges offisielle deltager. Anja Breiens «Hustruer 10 år etter» ble landets kandidat til Academy Award året etter.

Mork Ulnes var en entusiastisk og livsglad kulturformidler, gastronom, humanist med en kristen forståelse, kunstelsker og historiker. Han ble general-konsuI i Edinburgh og i San Francisco og jobbet mye med filmuker, som UD da hadde bedt Norsk filminstitutt påta seg ansvaret for. I Venezuela fikk han utrettet mye på det industrielle og politiske plan, han ble faktisk venn med Hugo Chávez og sørget for at opposisjonen fikk noe bedre betingelser i en ellers opphetet og problematisk situasjon.

Men dessverre fikk han ikke anledning til å fortsette det gode arbeidet med norsk film på det nasjonale cinemateket som den tidligere ambassadøren, Bjørnar S. Utheim hadde startet tre år tidligere, på grunn av regimeskiftet i landet.

Mork Ulnes var utdannet sivilagronom og gårdbruker i Ski. Ofte kom han direkte fra jordet med lastebil og gummistøvler på kontoret i Victoria terrasse. Han også medlem av Ski kommunestyre for Høyre i flere år.

Dag Håkon Mork Ulnes ble i 1991 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 2002 til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. En dyktig og vennlig kulturambassadør har dessverre forlatt oss.

En trøst er at han nå er gravlagt ved den vakre Ski Middelalderkirke, i den florlette grønne oppblomstringen som han så ivrig argumenterte for at vi skulle ha med i filmene om Norge.