Høyre lokker med økt stipend til de flinkeste studentene

Fornøyd: Ås-kvinnen Ida Elisabeth Krogstad er politisk rådgiver i Høyres studentlag. FOTO: daniel skjevik-aasberg

Fornøyd: Ås-kvinnen Ida Elisabeth Krogstad er politisk rådgiver i Høyres studentlag. FOTO: daniel skjevik-aasberg

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

GARDERMOEN/ÅS: I helgen vedtok Høyres landsmøte at studenter som fullfører på normert tid skal få en større andel av studielånet omgjort til stipend. De flinke studentene skal belønnes for at de følger studieløpet på korrekt måte.

– Det var kjempeflott. Vi har jobbet med det i lang tid, sier Ida Elisabeth Krogstad.

23-åringen fra Ås er politisk rådgiver i Høyres studentlag.

Bare 40 prosent av norske studenter fullfører på normert tid. I sammenheng med overbookede studiesteder blir det trangt om plassen på lesersaler og i rådgiverkøen.

Krogstad sier at dette stipendet vil frigjøre plasser rundt om i utdannings-Norge.

Ikke alle er enige i at Høyres løsning er den beste.

– Ikke det beste tiltaket

Leder Lasse Hjelle av Studenttinget på NMBU kan si seg enig i at Høyres vedtak er bedre enn ingenting, men synes pengene burde blitt brukt annerledes.

– Jeg støtter det som Norsk studentorganisasjon (NSO) har vedtatt på sitt landsmøte: «Turbostipend» er ikke den beste måten å bruke pengene på, kommenterer Hjelle.

LES OGSÅ: Mange vil til NMBU

Han peker på at studentene som fullfører på normert tid ofte gjør det fordi de har økonomisk trygghet. De kan prioritere studiene foran jobb.

– Vi etterlyser flere tiltak til de som ikke fullfører, oppsummerer studentpolitikeren.

Ingen penger ennå

Krogstad avviser at en slik ordning vil forsterke en negativ effekt.

– Dette vil gagne alle ved at det frigjøres plass, påstår hun.

LES OGSÅ: Utsettes for press – drikker mer

Når vi får se forslaget i full effekt, er svært usikkert. Veien fra ord til handling er ikke kort.

– Dette er et godt tegn og viser at Høyre vil prioritere studentene. Det ble tross alt enstemmig vedtatt, forklarer Krogstad entusiastisk.

Har blitt prøvd før

Hun påpeker at det selvfølgelig finnes legitime grunner til at studenter ikke fullfører på opprinnelig planlagt tid.

– Noen trenger å kunne bruke tiden. Noen er syke eller avhengige av å jobbe ved siden av, sier Krogstad.

På 90-tallet fikk studenter ved enkelte utdanninger lignende økonomiske insentiver for å fullføre på normert tid. De aktuelle studentene mottok 18 000 kroner (Ville vært 26 000 i år).
I 2013 konkluderte forskere i SSB at ordningen var en suksess.

Hva må gjøres for at flere studenter skal fullføre på normert tid? Svar i kommentarfeltet under saken!

Artikkeltags