NETTAVISEN: Nordea har sett på egne kundedata, tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og sammenstilt dette med annen statistikk. Analysen viser at årlig brutto pensjon for kvinner er hele 90.000 kroner lavere enn for menn, ca. 250.000 kroner mot ca. 340.000 kroner for menn.

Faktum er at kvinner tjener mindre enn menn, de sparer mindre, de har lavere årlige pensjonsinnbetalinger som følge av dårligere lønn og pensjonsordninger, og de sparer feil (se også faktaramme lenger ned).

LES OGSÅ: Tor-Einar (57) sluttet som politi og dro til fjells: Fra virkelighetens krim til påskekosens vert

At kvinner blir pensjonstapere, skyldes nedarvede skjevheter i samfunnet som har vist seg å være vanskelig å gjøre noe med. I tillegg spiller kvinners manglende bevissthet om pensjon og sparing inn.

200.000 kroner

– 85 prosent av minstepensjonistene i Norge er kvinner. Da begynner du å tenke på hva minstepensjonslønnen er. Minstepensjonister får opp mot 200.000 kroner i pensjon før skatt, og det inkluderer både folketrygden og tjenestepensjon, sier adm. direktør Randi Marjamaa i Nordea Liv til Nettavisen Økonomi.

LES OGSÅ: Christine har alltid levd fra lønning til lønning. Så fikk hun nok: – Jeg skal spare 10.000 kroner i måneden

– Vi snakker hele tiden om at kvinner blir pensjonstapere, men dette blir veldig konkret med så mye lavere utbetalinger. Forskjellen er ganske oppsiktsvekkende, fortsetter hun.

Pensjonsbomben

  • Per desember var 2019 var det 146.700 minstepensjonister” i Norge. 126.000 av disse er kvinner, 85 prosent av alle minstepensjonister er kvinner.
  • Minstepensjonen er ca 200.000 kroner per år.
  • 37 prosent av kvinnene jobber deltid, mens kun 14 prosent av mennene jobber deltid, som får betydning for pensjonsopptjeningen.

Fersk SSB-statistikk viser at kvinner i gjennomsnitt bare tjener 87 prosent av det mennene gjør. Det forsterker gapet gjennom pensjonisttilværelsen. Lønnsgapet er blitt noe lavere med årene, men Marjamaa mener utviklingen ikke går fort nok, og det rammer pensjonsutbetalingene.

Lever lenger

– Våre beregninger viser at de viktigste årsakene til lavere pensjon for kvinner er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, og at kvinner jobber mer deltid og har mer ulønnet arbeid.

– I tillegg lever kvinner i gjennomsnitt lenger enn menn. De overlever mennenes sine, og veldig mange kvinner er også sammen med menn som er eldre, påpeker Marjamaa.

LES OGSÅ: Jobbet til hun ble 73 – endte med null i pensjon

Deltidsfellen er en av de aller skumleste å gå i for kvinner med tanke på framtidige pensjonsutbetalinger. Gjennom deltidsjobbing opparbeider du deg små pensjonskapitalbevis som har høye kostnader og gir dårlig avkastning.

– Deltidsarbeidende kvinner er de store taperne, og det er en av årsakene til at kvinner ligger så langt under menn i pensjonsutbetalinger. Jeg tror mange kvinner jobber deltid uten å tenke på konsekvensene av hva det betyr framover, sier Marjamaa.

Dårlige ordninger

– Hvis du har mye deltidsjobbing og mye jobbrotasjon, får du mange små kapitalbevis som ligger spredt rundt. Dessuten jobber kvinner i privat sektor ofte i bransjer som har de dårligste tjenestepensjonene, sier Marjamaa.

LES OGSÅ: Spent på skatte­oppgjøret? Da har vi en god nyhet

I bransjer som service, handel og hotell har kvinner typisk lovens minimum på 2 prosent i årlige innbetalinger ved obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

– Hovedbudskapet mitt er å ta grep. Kvinner er minstepensjonister, og start med å skaffe deg oversikt, anbefaler Marjamaa. Hun oppfordrer kvinner til å være bevisst på lønnsforskjellene. Det skal være lik lønn for likt arbeid, og så må kvinner være bevisst på deltidsproblematikken.

Dårlig avkastning

Lavere inntekt gjør også at kvinners evne til å spare selv er dårligere sammenliknet med menn. Det øker pensjonsgapet. I tillegg ser Nordea at kvinner i større grad sparer med lavere risiko og avkastning, noe vi skal komme tilbake til.

– Vi har i mange år snakket om at kvinner må spare mer, men der er det fortsatt en forskjell, kvinner sparer 40 prosent mindre enn menn, sier Marjamaa.

– Det ser jo ut som dette er langsiktige skjevheter som det er vanskelig å gjøre noe med?- Kvinner må gjøre de enkle tingene. I Nordea har vi lansert en app som enkelt gir deg full oversikt over framtidig pensjon. Gjør du noe nå, trenger du ikke ha dårlig samvittighet. Når det gjelder pensjon, har mange dårlig samvittighet hele tiden, fordi de skyver problemstillingene foran seg, svarer Marjamaa.

Start tidlig

– Start tidlig med de små beløpene, det er det aller viktigste. Kvinner må se på aksjeandelen sin i pensjonssparingen, men det er egentlig uavhengig av om det gjelder kvinner og menn for tjenestepensjon. Denne andelen kan du påvirke.

Neste år kommer ordningen med ny pensjonskonto. På denne kontoen samler du all tidligere pensjonsopptjening hos din nåværende arbeidsgiver.

– Da får arbeidsgiveren et større ansvar, fordi de skal forvalte den pensjonen du har i dag. Men arbeidsgiver får også ansvaret for pensjonen du har opptjent hos andre bedrifter hvis du ikke velger å flytte den til et annet sted, sier Marjamaa.

Større bevissthet

Hun tror det blir noe større bevissthet med den nye pensjonskontoen som vil tre i kraft ved årsskiftet, særlig rundt aksjeandelen i de private ordningene. Gjennom sammenslåingen av pensjonskapitalbevisene er det enklere å se på aksjeandelen i de private ordningene.

– Det kommer bedre løsninger som gjør det enklere, og det har effekt. Om det hjelper kvinner spesielt, vil tiden vise, sier Marjamaa. Men appen til Nordea viser at langt flere kvinner tar aktive grep rundt egen pensjonssparing, som aksjeandelen

Marjamaa sier at denne andelen for veldig mange, uavhengig av kjønn, har ligget på mellom 30 og 50 prosent etter innføringen av OTP i 2006. Hun mener andelen må opp på 80 prosent for spesielt yngre lønnstakere for å sikre kjøpekraften som pensjonist.

Nedtrapping

– Så har hver enkelt kunde i Nordea en nedtrappingsprofil i aksjeandelen fra fylte 55 år. Generelt sparer kvinner gjerne med lavere avkastning, enten på bankkonto eller i rentepapirer. Menn er mye flinkere til å spare i aksjer, og mange kvinner kan fint ha en høyere aksjeandel, sier Marjamaa.

Med en månedlig spareavtale kjøper du aksjer om markedet går enten opp eller ned. Men gjennom et fast sparebeløp får du kjøpt flere aksjer når markedet faller og færre når markedet stiger. Det demper risikoen og øker på lang sikt avkastningen.