Gå til sidens hovedinnhold

Norge trenger en skole tilpasset hver enkeltelev

Norske politikere bevilger mer penger enn de fleste andre land i verden til skolegang og utdanning. Likevel er den norske skolen dessverre langt fra god nok, og hele 1 av 4 elever fullfører ikke videregående opplæring.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er alt for mange, og av de som ikke makter å fullføre er det igjen alt for mange som faller utenfor arbeidslivet. Derfor må vi legge til rette for at flest mulig fullfører videregående skole. Vi trenger en skole tilpasset hver enkeltelev.

I Høyre tror vi at nøkkelen til å skape verdens beste skole ligger i det å tilpasse undervisningen etter elevenes behov. For at vi skal få til det er det helt essensielt at elever i større grad skal få undervisning tilpasset deres faglige nivå. Derfor ønsker vi i Høyre å videreutdanne enda flere lærere, innføre flere timer i basisfagene og innføre fritt nivåvalg i flere fag. Vi må tilrettelegge slik at hver enkeltelev har mer kontroll over sin egen skolehverdag, for det er elevene selv som vet hva som er best for deres egen undervisning.

Nivådeling er ikke noe som er ukjent for elevene i den videregående skolen. På VG1 får elever over hele landet valget mellom teoretisk matematikk av vanskeligere grad og praktisk matematikk av enklere grad. Slik får elever som ligger på et lavere matematisk nivå muligheten til å velge vekk et vanskeligere nivå av matematikk for å heller vektlegge andre fag, mens elever med større kunnskap og interesse for matte kan velge et høyere undervisningsnivå. På samme måte som noen elever henger litt etter med brøkregningen, er det noen elever som ligger litt foran. Alle elever er forskjellige, og alle lærer ulikt. Det er nettopp derfor det er så viktig at vi ser hver enkeltelev. Fritt nivåvalg vil bidra til at alle får større innflytelse over egen undervisning: Det gjør at enkelte kan få den ekstra hjelpen i naturfag, mens andre kan få den ekstra store utfordringen i engelsk.

En ordning lignende den vi finner med matematikk på videregående burde også innføres i andre basisfag slik som naturfag, engelsk, fremmedspråk eller historie. Slik legger vi opp til en skolehverdag tilpasset hver enkeltelev.

I motsetning til hva enkelte på venstresiden i norsk politikk i dag mener, handler ikke nivåinndeling om å dele skoleelever inn i et kastesystem for å komme de med den høyeste faglige kompetansen til gode: Det handler om at elever i den videregående skolen skal få friheten til å velge undervisningsnivå basert på deres egne prioriteringer, interesser og faglige nivå. Dette vil være positivt både for elevene på toppen og i bunnen av prestasjonsfordelingen fordi det vil føre til mer målrettet undervisning, noe nobelprisvinner i økonomi Esther Duflo viser i sin forskning rundt temaet. Den norske skolens mål skal ikke være å presse alle elever gjennom den samme A4-undervisningen, men at alle elever skal bli gode i det de ønsker å bli gode i, og på den måten i større grad være klare for videre utdanning og arbeidsliv.

Ingen elever er like. Derfor kan vi heller ikke ha som mål at alle elever skal bli det, men heller at alle skal bli møtt den hjelpen og undervisningen de trenger: Både de som strever og de som mestrer faget godt. Alle elever er unike og fortjener undervisning på sitt faglige nivå. Derfor er nivådeling i skolen fornuftig.

Skolen skal være en trygg mestringsarena. Det skal være et sted som gir håp for fremtiden og et sted for læring og læringsglede. Skal flere fullføre og trives i skolen, trenger elevene å bli gitt mer frihet i egen skolehverdag. For valgfrihet bidrar til motivasjon, trivsel og læringsglede for elevene, samtidig som det gir alle elever grunnleggende kunnskap innen alle fag og spesialiserer elevene innen de områdene de selv ønsker å bli bedre i.

Det er viktig at vi sørger for at alle elever får den undervisningen og opplæringen de har rett til. Høyre har ambisjoner for hver enkelt elev, og kunnskapsskolen Høyre ønsker å bygge gir muligheter for alle, uansett utgangspunkt. Vi tror at det som gjør norske elever unike, er nettopp det at de er så ulike. Dette bør være utgangspunktet for skolepolitikken i Norge også fremover, for det er naivt å tro at vi klarer å møte alle de ulike elevenes behov uten å tilpasse undervisningen etter hver enkeltelevs behov.

Kommentarer til denne saken