SKI: I forbindelse med Hudsjekkdagen 23. mai, som er en dugnadsdag hvor hudlegene vier tid til å sjekke føflekker, forteller Sandven sin historie om føflekkreft gjennom ØB. Henriette Sandven (40) er utdannet lege og jobber i dag som overlege i barne- og ungdomspsykiatrien.

Hun har rød og fregnete hud og vokste opp på 70-tallet da det var om å gjøre å bli mest mulig brun.

– Det ble aldri jeg, bare rød og jeg ble heller aldri smurt.

Var veldig solbrent hver sommer, og måtte liksom gjennom en periode med solbrenthet hvert år, før det ble mer levelig for meg.

Hun tror all den uvettige solingen gjennom oppveksten kan være foranledningen til føflekkreften hun fikk påvist i juni 2015.

Nå er trebarnsmoren frisk, men går fortsatt hver tredje måned til kontroll.

Historien henne viser viktigheten av å få sjekket seg – og ikke minst vise solvett.

Oppdaget skorpe nederst på ryggen

– I mai 2015 kjente jeg en skorpe nederst på ryggen idet jeg skulle kle på meg, og da jeg fikk kikket etter var det en skorpe på en ganske stor føflekk jeg allerede hadde. Jeg visste at jeg ikke hadde vært borti den, så jeg forsto i grunn med en gang at dette ikke var bra.

Sandven fikk bestilt akuttime hos fastlegen som kikket på den, og beroliget henne med at den ikke så farlig ut.

– Jeg insisterte imidlertid på å få den fjernet, og det ble respektert. Etter dette roet jeg meg ned, for nå visste jeg jo at den var tatt bort og fastlegen hadde roet meg.

 

Fastlegen hadde imidlertid ikke sendt føflekken inn til hasteanalyse, og det tok over en måned før Sandven fikk svar.

– Det var helt i slutten av juni, og vi var på ferie. Fastlegen hadde ringt mens jeg var ute på tur, og jeg skjønte jo hva det handlet om og at det var en dårlig nyhet i og med at hun ringte personlig. 

Selv om Henriette Sandven hadde fått tidagersfrist på behandling, måtte hun vente til 20. august med å komme til behandling, ifølge sykehuset.

– Det var en fullstendig kaotisk og fortvilende periode. Heldigvis var jeg frisk nok og hadde en del legekolleger å spille på, slik at jeg selv fikk ordnet med en operasjon i løpet av de ti dagene som var satt som frist. Jeg fikk også ordnet meg med de nødvendige røntgenundersøkelser, blodprøver og lignende i mangel på noen som fulgte opp i sommerferien. I september fikk jeg imidlertid time på Radiumhospitalet.

I dag er det mange som viser frem føflekken sine til overlegen.

– Det er både kolleger og venner som vil at jeg skal ta en vurdering. Jeg har lav terskel for å si ifra at en føflekk bør fjernes, smiler Sandven.

Hun mener utviklingen på kreftforskningen har tatt et kjempeskritt med immunterapi som behandlingsform.

Saken fortsetter under bildet.

 

– Bare i løpet av de siste årene har mye endret seg. Nå er det gode utsikter på å bli frisk, avslutte trebarnsmoren i trygg forvissning om at hun har kommet seg vel gjennom det første året, som er det mest kritiske for tilbakefall.

Hudlege stiller på dugnad for økt fokus

I Follo er det begrenset med hudleger, for å si det forsiktig. På Kolbotn Hudlegesenter treffer vi Trine Halvorsen. Hun er en av to hudleger i Follo. Begge legene jobber på Trollåsen og deler på én stilling.

– Vi er altfor få hudleger i Follo. Grunnen til at jeg velger å bruke tid på Hudsjekkdagen, er at jeg ønsker å spre kunnskap og oppmerksomhet omkring føflekkreft. Det er viktig med økt fokus mot sommeren, slik at vi husker å beskytte oss mot solen og unngår å bli solbrent, sier Halvorsen.

Det offentlige har ikke ressurser til å følge med på alle føflekkene til folk, så det må du gjøre selv.

Selv om kapasiteten hos hudlegene for lengst er sprengt, og du må forvente over et halvt års ventetid, prioriterer Halvorsen pasienter som henvises med en mistenkelig føflekk hos fastlegen sin.

Ikke godta å bli stilt i kø

– Om en pasient henvises med mistanke om føflekkreft prioriterer jeg å se pasienten i løpet av noen dager. Disse pasientene kan ikke vente i månedsvis på time, fastslår hudlegen.

Hun poengterer at om man skulle ha en føflekk som endrer seg, må man ikke godta å bli satt i kø.

– Føflekker hos voksne skal ikke endre seg. Endrer en føflekk seg bør du oppsøke din fastlege for en vurdering. Føflekkreft hos barn er veldig sjelden. 

Hudlegen anbefaler ikke å fjerne føflekker som forebygging mot kreft.

Halvorsen setter av totalt 9 timer til Hudsjekkdagen. Det regnes cirka 15 minutter per pasient, så det blir tid til rundt 36 pasienter. Fra 2. mai legges timene ut tilgjengelig – og det er førstemann til mølla.

Selve sjekken skjer 23. mai.

Eldre menn må bli flinkere til å sjekke føflekker

Spesielt menn er ikke nok oppmerksomme på hudforandringer, og kommer oftere sent til lege med føflekkreft. Et alvorlig resultat er at menn harnesten dobbelt så høy dødelighet som kvinner av føflekkreft.

 

Føflekkreft er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-49 år. Som med de fleste krefttyper er likevel de fleste som får føflekkreft over 50 år, og økningen i forekomst er spesielt stor blant de over 60-70 år.

– Skal vi få gjort noe med dødeligheten av føflekkreft, må nordmenn kjenne faresignaler og komme tidlig til behandling, sier hudlege Jon Langeland. Han er nasjonal koordinator for hudlegene som deltar i Euromelanoma-aksjonen, som skjer i over 30 land.

– Selv om det er viktig for alle å følge med på føflekker, ønsker vi særlig å nå de godt voksne med denne aksjonen, sier Langeland. Lær deg hvilke hudforandringer du skal følge med på, oppfordrer han. – Hvis en føflekk forandrer seg mistenkelig, for eksempel vokser, blir ujevn i formen og får flere farger, så gå til legen din. Sjekk heller én gang for mye enn én gang for lite.

Se 1 minutts film her om hvilke endringer du skal se etter: Slik sjekker du føflekkene dine