Sverre M. Fjelstad er med på å hylle Østmarka i tekst og bilder

UT PÅ TUR: Sverre M. Fjeldstad er fremdeles aktiv i Østmarka. Her fra en tur på Strusåsen i 2013. Bildet er hentet fra boka «Hyllest til Østmarka».FOTO: Gjermund Andersen

UT PÅ TUR: Sverre M. Fjeldstad er fremdeles aktiv i Østmarka. Her fra en tur på Strusåsen i 2013. Bildet er hentet fra boka «Hyllest til Østmarka».FOTO: Gjermund Andersen

Artikkelen er over 2 år gammel

Sverre M. Fjelstad (86) var selvskreven å be da Østmarkas Venner ville gi ut en praktbok om Østmarka i forbindelse med 50-årsjubileet.

DEL

SKI: Naturfotografen, forfatteren og tv-pionéren er en stor bidragsyter til praktboka «Hyllest til Østmarka. Hans bestemor på farssiden bodde på husmannsplassen Dølerud i Østmarka på slutten av 1800-tallet.

– Hun betydde veldig mye for meg, for mine interesser og den veien jeg valgte, slår 86-åringen fast.

For ett år siden åpnet Den Norske Turistforening sin fjerde hytte i Østmarka. Det er den gamle stua på Dølerud, to kilometer å gå fra Grønmo.

– Dølerud er et ideelt sted for barnefamilier, erklærer Fjelstad.

Les også: Mange har overnattet på Dølerud siden åpningen

LES OGSÅ: Østmarka-bok for små og store presenteres på Sandbakken

Tiuren som ble kjendis

Mange av scenene fra Naturmagasinet er tatt opp i samme område som Dølerud. Tiuren som ble landskjent fra vignetten, ble filmet inne på Spinneren.

– Det morsomme er at den leiken var intakt senest forrige vår, da jeg var der sist, og da spilte tiuren der. Om det er den samme, vet jeg ikke, humrer han i skjegget.

Orrfugl og tiurleik har fått et eget kapittel i boka. Signert Sverre M. Fjelstad. Biologisk mangfold er stikkordet for hans bidrag til boka. Han skriver også om bever, gaupe og elg.

Les også: Krever nasjonalpark i Østmarka

 

VED SPINNEREN: I april 2015 ble det første verneskiltet satt opp ved Spinneren verneområde. FOTO: PER ERIK FJELD

VED SPINNEREN: I april 2015 ble det første verneskiltet satt opp ved Spinneren verneområde. FOTO: PER ERIK FJELD

Igjen bever å se i Østmarka

Fjelstad satt som uavhengig representant i Oslo bystyre fra 1972 til 1976. Det han vil bli husket for som politiker, var at han tok initiativ til å få beverne tilbake i Østmarka.

– Det var bestemor som inspirerte meg til å få beveren tilbake til Østmarka, for den var utryddet. Om folk spør meg hva jeg oppnådde som politiker i bystyret i Oslo, svarer jeg: Jeg klarte dette: Å få beveren tilbake til Østmarka!

I 1975 ble to beverpar satt ut. I dag er det flere hundre bever i Østmarka. Det er et av de få dyra som tåler innavl. I tillegg har etterkommerne av bever som en gang ble satt ut i Värmland i Sverige, truffet på og blandet seg med Østmarka-beveren.

Les også: Ulven forsyner seg av bever i Østmarka

Følg gaupesporene!

Gaupa trives i Østmarka.

– Av alle dyr i skogen er gaupa den mest sky. Fortvil ikke om du ikke får se den. Men ved å følge sporene til gaupa, vil du oppdage en hel del: Hvor den har gått, hvor den har spist, hvor den har sovet, lyder oppfordringen fra Fjelstad.

Elgen er det derimot ikke så vanskelig å få øye på om den er der. I boka er det bilde av en elgkolle som beiter bare noen steinkast fra Dølerud.

– I de årene Dølerud sto ubebodd, overtok elg og rådyr, rev og hare kulturlandskapet. Dette er en liten naturperle i Østmarka, utbryter Fjelstad.

GLENNETJERN: I 2012 stilte Sverre M. Fjeldstad opp sammen med andre som ville slå ring om Glennetjern.  FOTO: AUDUN BRAASTAD

GLENNETJERN: I 2012 stilte Sverre M. Fjeldstad opp sammen med andre som ville slå ring om Glennetjern. FOTO: AUDUN BRAASTAD

Ulv og kanskje bjørn

Ulven har igjen etablert seg i Østmarka. Naturfotografen har ennå ikke sett den.

– Til tross for at jeg har fulgt ulvespor i mil etter mil, har det ikke vært meg forunt å få øye på den i Østmarka. Både kona og jeg har funnet elgkadaver som er rester etter ulven.

Les også: Her er det sett ulv i Østmarka

Les også: Turgåerne i Østmarka positive til ulv

Den erfarne naturfotografen utelukker ikke at også bjørn har overvintret i Østmarka i nyere tid.

– Ja, jeg tror faktisk det er en mulighet for det. På kanten av en liten myr i Østmarka naturreservat fant jeg for en god del år siden en maurtue som var «skalpert». Jeg har undersøkt mange maurtuer som har vært skalpert av bjørn i Trysil. Hvis tua i Østmarka hadde ligget i Trysil, ville jeg sagt «ja, her har bjørnen vært på ferde igjen».

Når bjørnen våkner fra vintersøvnen, er på jakt etter å fylle opp kroppen med proteiner. Klarer den ikke så slå i hjel en elg, slår den kalotten av maurtua og forsyner seg av maur, forklarer Fjelstad.

Han sier altså ikke at det har overvintret bjørn i Østmarka, men at det er en viss mulighet for at det har skjedd i nyere tid.

– Øyeren er ingenting for en bjørn å svømme over. Radiomerket bjørn har svømt over Glomma der det er like langt som over Øyeren, påpeker han.

ÆRESDIPLOM: Gjermund Andersen overrakte æresdiplom til Sverre M. Fjeldstad på vegne av Naturvernforbundet, Sabima, WWF, Lillomarkas Venner og Østmarkas Venner. FOTO: STEINAR SAGHAUG

ÆRESDIPLOM: Gjermund Andersen overrakte æresdiplom til Sverre M. Fjeldstad på vegne av Naturvernforbundet, Sabima, WWF, Lillomarkas Venner og Østmarkas Venner. FOTO: STEINAR SAGHAUG

Fugler og dyr

Et av kapitlene som Sverre M. Fjelstad har skrevet til boka «Hyllest til Østmarka, handler om å komme seg ut og holde øynene åpne for det som finnes av dyr og fugler på skogsturen.

– Ikke bare å gå fra A til B, men at turen i seg selv skal by på opplevelser, slår Fjelstad fast.

Selv er 86-åringen fremdeles i god form og stadig ute på tur i skogen.

– Jeg er der fortsatt daglig. Målet mitt med skrivingen er at jeg vil gjøre fuglelivet og dyrelivet tilgjengelig for dem som går ut, men at vi også skal ta hensyn til dem under skogsturen. Jeg løfter ikke pekefingeren, men jeg sier: Vær varsom!

Gå på baksporet

Mannen som har flere mil utenfor oppgåtte stier enn de aller fleste av oss, er spesielt opptatt av spor og sportegn.

Han har et godt råd til dem som ferdes ute i skogen og vil prøve å følge spor, enten det er ulv eller gaupe, elg eller rådyr-

– Gå på baksporet! Det vil si at du går motsatt vei av det dyret har gått. Det for ikke å forstyrre eller stresse det. Går du på baksporet, finner du tilbake til hvor dyret kommer fra, hvor det har spist og kanskje helt tilbake til hvor det har sovet. Det er like spennende som å følge ferske spor, fremholder Sverre M. Fjelstad.

 

Artikkeltags