Folkehelsepolitisk rapport 2015 , som helsedirektør Bjørn Guldvog tirsdag overrakte til Helse- og omsorgsdepartementet, gir en samlet oversikt over viktige påvirkningsfaktorer for befolkningens helse utenfor helsesektoren.

4 av 10 slutter

Fortsatt er det uakseptable sosiale uliker når det gjelder helse i Norge, framgår det av rapporten. Et moment som fører til store sosiale ulikheter ifølge rapporten, er at frafallet fra videregående opplæring er både høyt og stabilt.

38 prosent av elevene som startet videregående opplæring i 2007, fullførte ikke innen fem til seks år.

Rapporten viser at elevenes skoleprestasjoner blir bedre jo lengre utdanning foreldrene har.

– Prestasjonene til elevene henger tett sammen med foreldrenes utdanningsbakgrunn, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Truer livskvaliteten

Elever som har innvandret til Norge, kan oppleve store utfordringer i skolen. De som kommer sent i gang i skoleløpet, er særlig utsatt, både når det gjelder karakternivå fra grunnskolen og gjennomføring i videregående skole.

– Det er de ikke-smittsomme sykdommene som hjerte og karsykdommer, diabetes, kreft, kols og psykiske lidelser som truer befolkningens helse og livskvalitet i vår tid. Mye kan forebygges, og vi må anerkjenne betydningen av arbeidet i andre sektorer enn nettopp vår egen, sier helsedirektøren.

Arbeidsmiljø

Det er også betydelige sosiale forskjeller i arbeidsmiljøbelastninger. Ofte er for eksempel yrker med store arbeidsmiljøbelastninger også lavlønnsyrker.

Arbeidstakere med kort utdanning er i større grad eksponert for fysiske og kjemiske belastninger.

Belastningene blant arbeidstakere med lenger utdanning er i større grad psykososiale.

Utsatte bransjer som bygg og anlegg har den høyeste langtidsledigheten, mens akademiske yrker og undervisning har den laveste.

Lav inntekt

Det er nå relativt færre eldre og relativt flere yngre med lavinntekt enn det var før, viser rapporten.

Sosialhjelpsmottakere, langtidssyke og enslige forsørgere syns i langt større grad at det er «vanskelig å få endene til å møtes» enn befolkningen generelt.

En forklaring på sammenhengen mellom inntekt og helse, er at dårligere helse medfører lavere inntekt.

En arbeidstaker som av helsemessige grunner går over på uførepensjon, vil, slik uførepensjonsordningen er utformet, få lavere inntekt.

Rapporten peker også på utfordringer når det gjelder fordelingen av velferdsgoder som et problem for folkehelsa. (ANB-NTB)