Arne og Utah møtte ulv på Pinnåsen

STERK OPPLEVELSE: Arne Jørstad Riise og irsk setteren Utah fikk en uventet vri på morgenturen da de møtte ulv lørdag.

STERK OPPLEVELSE: Arne Jørstad Riise og irsk setteren Utah fikk en uventet vri på morgenturen da de møtte ulv lørdag. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

– En fantastisk naturopplevelse, sier Arne Jørstad Riise vel hjemme på Oppegård etter morgenturen over Pinnåsen. Der hadde han og hunden Utah nærkontakt med en ulv.

DEL

OPPEGÅRD: Både hund og eier er fortsatt litt fortumlet etter den sterke opplevelsen på morgenkvisten lørdag. I nitiden la Jørstad Riise og irsk setter Utah ut på sin vante tur fra Øvreskogen over Pinnåsen i Sørmarka.

– På toppen av Pinnåsen satte jeg meg på stokkene for å puste ut litt. Bikkja var i bånd. Jeg merket at hun ble oppmerksom på noe i retning vestover, og trodde det var en fugl. Plutselig så jeg ulven 30-40 meter fra oss. Den sto helt stille med bredsiden til og så rett mot oss.

– Det var helt uvirkelig: Fra total avslapping til at alt av sanser var helt og fullt i beredskap, forteller han.

Ikke hadde han mobiltelefon med seg, og i ettertid tror han heller ikke at han ville ha tumlet med mobilkamera i den intense tiden som fulgte.

Først reiste han seg rolig opp. Ulven forflyttet seg bare noen meter.

– Alt var helt rolig. Jeg opplevde ingen aggressivitet fra ulven, men den viste heller ingen tegn til å vike unna.

Ropte

Noen sekunder lurte han på hva som burde bli neste steg, men mente å huske fra et besøk på Langedrag, at tipset var å gjøre seg stor, vise at man står, gi seg tydelig til kjenne og rope.

– Da ropte jeg. Ulven rikket seg ikke.

Da valgte han å ta Utah med seg rolig tilbake nedover åsryggen den veien han kom fra. Noen kast med nakken bekreftet at ulven sto igjen på toppen. Etter en lett jogg, mistet han dyret av synet.

Vel hjemme kontaktet han viltnemnda og miljødirektoratet.

Jørstad Riise er opprinnelig fra Hedmark og er vokst opp med ulvedebatt. Han er vant med både huskeyer og grønlandshunder, og anslår ulven å være 50-60 kilo stor. Den hadde kraftig manke, uten synlig radiomerking.

– Et flott dyr. Mye større enn jeg har sett for meg at Østmarka-ulvene er.

Nå skal opplevelsen få synke inn.

– Det er rart på tenke på at et såpass stort og mektig dyr ferdes der jeg går de daglige turene. Men selvfølgelig skal jeg fortsette å gå over Pinnåsen, sier Arne Jørstad Riise.

– Helt normalt

Ida Glemminge er regionalt rovviltansvarlig i Statens naturoppsyn, Miljødirektoratet. Hun sier til ØB at like sikkert som at russen strømmer ut på veiene, tikker ulveobservasjonene inn hos dem.

– Dette er tiden da de unge ulvene vandrer ut fra revirene sine.  Ungdommene som nå er ett til to år, kan vandre veldig langt. Hvis det er en slik ulv Jørstad Riise møtte, kan den komme fra langt inne i Sverige. En annen teori er at ulven fra Pinnåsen tilhører Østmarkareviret. Observasjonsstedet er såpass nær Østmarka, og reviret har jo ingen absolutt grense, så Pinnåsen kan være ett av ytterpunktene. Observasjonsstedet er innenfor ulvesonen. Det er jo også lagt opp til viltkryssing under E6, påpeker Glemminge, som ikke har registrert observasjoner i dette området tidligere.

Ettersom det ikke er snø i området, får de ikke sporet dyret, og de får heller ikke funnet skitprøver som kan sendes til DNA-analyse.

– Da vil vi heller høre om flere observasjoner, for det er interessant å følge videre. Ulven kan også dukke opp i bebyggelse. Det skjer hvert år når ung-ulvene vandrer, sier Glemminge som poengterer at det normalt ikke er noen fare forbundet med at ulv møter mennesker.

– Hvordan skal man oppføre seg om man skulle komme til å møte på en ulv?

– Hvis du gjerne vil se den, gjelder det å være rolig der du er. Vil du helst ikke, bør du gjøre oppmerksom på at du er der. Reis deg opp, vis at du er et helt stort menneske, og lag lyd -  før du rusler rolig tilbake, råder Ida Glemminge.

Artikkeltags