– Det er aldri den som blir utsatt for seksuelle overgrep som har skylden

Rundt hos elevene: Jonas Brudal Martinsen og Tonje Nilssen, møter barn som kommer til Krise- og incestsenteret i Follo, og de er rundt hos sjetteklassingene i hele regionen. Foto: Kari Kløvstad

Rundt hos elevene: Jonas Brudal Martinsen og Tonje Nilssen, møter barn som kommer til Krise- og incestsenteret i Follo, og de er rundt hos sjetteklassingene i hele regionen. Foto: Kari Kløvstad

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

FOLLO: Når det i nyhetene blir fortalt om seksuelle overgrep, er det ikke så lett for en 12-åring å forstå. Dette blir enklere når Tonje Nilssen og Jonas Brudal Martinsen har vært på skolen.

Det er tidlig mandag morgen og elevene blir bedt om å skyve unna pultene og sette stolene i en ring. Der skal det også være plass til Tonje Nilssen og Jonas Brudal Martinsen. Hun er barnevernspedagog og han er lærer.

De jobber begge på Krise- og incestsenteret i Follo. En av hovedoppgavene deres er å være ute hos sjetteklassingene i Follo og snakke med elevene om vold og seksuelle overgrep.

Denne gangen har ØB fått lov til å være med. Vi har skrevet flere artikler om vold og seksuelt misbruk hjemme i familiene eller mellom folk som kjenner hverandre godt. En av måtene å forebygge dette på, er å nå ut til barn og unge med informasjon. Forutsetningen for at ØB fikk være med var at barna og skolen skulle være anonyme.

Elevene setter seg i ringen med forventning i blikket. De er tydelig spente på hva som skal skje. Lærer og helsesøster har også en plass mellom dem.

– Vold og seksuelle overgrep er vanskelig å snakke om og vanskelig å høre om. Noen kan kjenne noen som har opplevd noe trist, eller ha opplevd noe selv. Det er lov å gå ut hvis det blir vanskelig, innleder Tonje Nilssen. De andre elevene må love at de ikke stiller spørsmål i etterkant hvis noen går ut.

Barn har tatt med mamma til krisesenteret

Satt i system

Krise- og incestsenteret i Follo har hatt dette tilbudet til sjetteklassingene i alle kommunene siden våren 2008. Tonje Nilssen har vært med siden starten, og Jonas Brudal Martinsen ble med på laget i 2013. Nå leder de to skoletimer sammen og deler på temaene.

– Det har vært noen få skoler det er vanskelig å komme inn hos, for de sier de har kunnskapen selv, sier Tonje Nilssen. Personlig mener hun det er greit at det kommer noen utenfra og tar opp disse temaene.

Nettvett er et eget, aktuelt punkt, for ungdom er i stadig fare for å bli lokket utpå.

– Felles for mange som blir rammet er at de er ensomme, sårbare og trenger en bekreftelse på at de er OK. Det skjer også mye stygg mobbing ungdom imellom, sier Jonas Brudal Martinsen.

Det er lett å tro at lukkede nettsider er sikre, men det skal bare noen tastetrykk til for å spre nakenbilder eller annet innhold.

Vet lite om krisesenteret

Få av barna vet hva et krisesenter er, men en foreslår at det er et sted barn kommer når de har det vondt hjemme.

– Hvis det er noen som slår, sparker eller truer hjemme, kan mamma eller pappa ta med barnet sitt og bo på krisesenteret noen dager; eller over lengre tid. Hver uke kommer det barn til oss, men de kommer ikke alene, forteller Tonje.

Elevene får også vite at det skal være hyggelig å bo på krisesenteret, og at barna kan gå på skolen sin og være med på de vanlige fritidsaktivitetene.

Ikke en skummel mann

Ordene seksuelle overgrep er ikke så enkle å forstå.

– Voldtekt, foreslår en.

Duoen fra krisesenteret opplever ofte at barna tror en skummel mann i frakk kan hoppe ut av en kassebil. Men i de aller fleste tilfellene er det noen barna kjenner veldig godt som forgriper seg.

– De kan true eller tvinge seg til sex, eller lure barn til å ta dem på private steder som tissen, puppene eller rumpa.

Elevene sitter stille og lytter mens Tonje Nilssen snakker på en enkel og grei måte.

De får også beskjed om at hvis de blir tatt på så de får en vond klump i magen, så er det ikke riktig. Det samme gjelder hvis noen vil lure dem til å se på andre som har sex, eller få dem til å se på filmer og bilder.

– Det er vanskeligst når det er noen nære som gjør dette, men det er viktig å tørre å si fra til noen, lyder rådet.

Tonje kommer med et konkret eksempel

– Jeg snakket med ei jente som ble seksuelt misbrukt av pappaen sin. Hun tegnet han som en pepperkakemann, der den ene siden var svart og den andre hvit. Den svarte siden var han som forgrep seg seksuelt. Den andre siden var verdens hyggeligste pappa, som var med og lekte, tok henne med på trening og de hadde det fint sammen. Problemet var at hun ikke kunne dele han i to som ei kake, og beholde den gode biten. Alt dette var det også flaut og pinlig å snakke om.

Barnevernspedagogen forteller, og elevene lytter.

Når de får spørsmål om hvem som kan forgripe seg seksuelt, kommer det mange svar rundt i ringen:

– Tenåringer. Fulle. De som er like gamle som oss.

Og en gutt oppsummerer:

– Alt er mulig!

– Men dere må ikke bli redd alle voksne, beroliger de to lederne, og oppfordrer alle til å si fra til noen de stoler på, hvis noe ubehagelig skjer.

Den vanskelige volden

Det andre hovedtemaet er vold i ulike former.

Jonas Brudal Martinsen forklarer at fysisk vold er når noen slår, sparker, klorer, lugger eller gjør annet som er synlig. Psykisk vold er det som skjer inne i kroppen når du får stygge kommenterer, og blir mobbet eller truet.

– Det er ikke lov å slå, understreker Jonas, før han kommer med et eksempel fra dagliglivet.

– I et hus bor to barn og to voksne. Når barna har lagt seg, hører de at de voksne i etasjen under skriker. Lyden av noen som blir slått og gråter når dem kanskje, og det kan være ting som blir knust. Hvordan tror du det er å høre dette rett før du skal sove, spør Jonas og fortsetter.

– Neste morgen kommer barna spent ned. Det finnes ikke spor etter ødeleggelser, og de voksne ser helt normale ut. Barna spør om bråket, men får beskjed om at ikke noe spesielt har skjedd, og de må slutte å tenke på det.

Opplever dere noe vanskelig, så må dere si fra til noen dere stoler på, så tenk ut hvem det kan være, sier Jonas Brudal Martinsen.

Til slutt kommer det en klar beskjed:

– Det er to ting dere må love å huske fra disse timene med oss. Det er aldri den som blir utsatt for seksuelle overgrep og vold som har skylden. Temaene vi har tatt opp er ikke noe dere skal fleipe om. Tonje Nilssen og Jonas Brudal Martinsen ser rundt i ringen, og forsikrer seg om at de har alle elevene med seg.

Artikkeltags