«Søren» overlevde tre forlis

Krigsseileren Søren slik hele Drøbak lærte å kjenne ham.

Krigsseileren Søren slik hele Drøbak lærte å kjenne ham.

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Søren Krigsseiler ble en kjent skikkelse i Drøbak. Tre forlis var han med på i årene før og under krigen.

DEL

DRØBAK: Han het egentlig Sørensen til etternavn, men gikk i Drøbak bare under navnet Søren. Søren var maskinist og kom fra Sør Skjomen nær Narvik. Han var stillfaren, hadde lun humor og sjarm som få. Men om noen var dumme nok til å tråkke ham på tærne lå det et djevelsk temperament bak det blide ansiktet.

Tre forlis

Søren hadde sitt første forlis med lastebåten «Trym» av Trondheim 18 januar 1937. I drivende snøstorm ble 22-åringen og resten av mannskapet reddet av rutebåten «Venus». Redningskasjonen tok to døgn i snøstormen.
Etter forliset med «Trym» bar det til sjøs igjen for Søren. Da krigen kom til Norge i 1940 hadde han vervet seg i den Engelske marinen. Her opplevde han to forlis, hvorav det ene skjedde i Nordatlanteren vinteren 1944. Etter over ett døgn på en redningsflåte i bare undertøyet, ble han plukket opp av en hollandsk båt. Han hadde da pådratt seg store frostskader spesielt i luftveiene. Dette slet han med resten av livet.

Mønstret av

Han kom hjem til Norge etter krigen først i 1947, og gikk da over til norske båter. I 1964 sa helsen stopp og Søren mønstret av for siste gang.
I 1973 kom han til krigsseilerhjemmet Solhøgda i Frogn. Sammen med de andre glade lakser på Solhøgda ble han stamgjest på Britannia. Søren var svært glad i sang og musikk, og ikke minst en dans! Han gikk for å være en virkelig danseløve når stemningen var den rette.

Flyttet til hotellet

Søren var svært misfornøyd med en stuert som flyttet inn på Solhøgda. Dette knakk det gode humøret hans, og på hotellet sa man som en spøk at han kunne flytte dit.
Dette tok Søren alvorlig, og en mandag sto drosjen med flyttelasset utenfor hotellet. Et flyttelass bestående av tre kofferter og en reiseradio.

Faste plikter

Det ble satt opp en avtale om samme bopris som på Solhøgda. Søren fikk i tillegg endel små gjøremål på hotellet, som litt hagearbeid, ærender og hjelp i oppvasken på kjøkkenet.
Søren fikk et koselig kvistværelse i 3. etasje med en veranda han kalte «brovingen». De små oppgavene skulle han ha betalt for, helst i form av en whiskey både før, under og etter arbeid.

Festløve

Søren rusklet rundt i tøfler, for han så på hele hotellet som sitt hjem. Som følge stadig økende drikking måtte hotellet påse at han spiste.
I helgene var Søren i sitt ordentlige ess, og deltok flittig i dansen på hotellet.

Byttet hunden i en dram

Siste sommeren Søren bodde på hotellet skulle han et ærend i badeparken. Han hadde med seg hotellets hund. Søren kom tilbake fra turen rimelig påseilet og uten hund. Han påsto hunden hadde stukket av, men sannheten viste seg å være en annen. Hunden ble funnet i en turskøyte. Søren hadde byttet bikkja bort mot en ankerdram!
Livet som selskapsløve og hotellgjest ble for tøft for selv Søren. Etter et par år fikk han plass på et internat som Sjømannsforbundet hadde i Bærum. Der tilbrakte han sine siste år uten fredagsdans med vakre kvinner i Drøbak. Søren døde i 1983, 68 år gammel.

Artikkeltags