Sterkt engasjement for trivsel

riktige lister: Per-Willy Færgestad (t.v.) og Ivar Andreas Høivik, leder i Verneforeningen Gamle Drøbak, demonstrerer høvling av profillister i forbindelse med restaurering av verneverdige hus. Høvlene har Færgestad laget selv. Dette er en del av jubileumsutstillingen til Verneforeningen i Drøbak Varmbad. alle fOTO: OLE ENDRESEN

riktige lister: Per-Willy Færgestad (t.v.) og Ivar Andreas Høivik, leder i Verneforeningen Gamle Drøbak, demonstrerer høvling av profillister i forbindelse med restaurering av verneverdige hus. Høvlene har Færgestad laget selv. Dette er en del av jubileumsutstillingen til Verneforeningen i Drøbak Varmbad. alle fOTO: OLE ENDRESEN

Av
Artikkelen er over 7 år gammel
DEL

DRØBAK: Noe er gått tapt, mye er reddet. I førti år har Verne- foreningen Gamle Drøbak slåss for byens gamle og særpregede trehus- bebyggelse.

– Takket være pionerene i Verneforeningen Gamle Drøbak har foreningen såkalt nabostatus i alle byggesaker innenfor et definert antikvarisk spesialområde.
– Det betyr at vi blir betraktet som naboer til alle byggesaker i området, sier Ivar Andreas Høivik, som er leder av Verneforeningen.

Nabo til alle i byen

– Dette har vært svært viktig i arbeidet med å redde gamle hus og starte opp restaureringsprosjekter. Bakgrunnen var at Pavelsgården skulle rives og Verneforeningen protesterte.
– De to drøbakadvokatene Sebby Linnerud og Per Tønseth kjempet for at vi skulle få nabostatus i lovverket, så Drøbak har mye på takke dem for, mener Per-Willy Færgestad.
Han er mangeårig tidligere formann i Verneforeningen, leder av pilotprosjektet Riktig Restaurering Drøbak og daglig leder for det nyetablerte bygningsvernsenteret ved Follo museum.

Av nasjonal viktighet

– Hva er foreningens viktigste oppgave?
– Å ta vare på den bebyggelsen vi har, opprettholde bygningskvaliteten. Det handler om trivsel for dem som bor der. Når noe skal gjøres med bygningene må det gjøres på riktig måte innenfor vernesonen, som stort sett følger grensene for gamle Drøbak by. Til og med Riksantikvaren har pekt ut Drøbak som et verneverdig bymiljø og viktig i nasjonal sammenheng.
Foruten nabostatusen har Verneforeningen oppnådd er rekke andre resultater. Den klarte å snu rivebølgen i 70-årene. Nå er det riveforbud i Drøbak. Foreningen tok initiativet til en av landets første verneplaner, som ble vedtatt av Frogn kommunestyre i 1978.

Bygningsvernsenter

– Nylig fikk vi bygningsvernsenteret på museet, hvor verneforeningen la 150.000 kroner på bordet. Dette er foreløpig bare for håndverkere og er blitt en mal for tilsvarende kurs over hele landet, sier Ivar Andreas Høivik.
– Det hevdes at boligeiere i Gamle Drøbak godt kan trekke ut gamle spikre, men at den nye som slås inn må godkjennes av Verneforeningen?
Verneforeningens talsmenn smiler.
– Det er nok en del som bare tar seg til rette. Vedlikehold er jo ikke meldepliktig. Svakheten er at kommunen ikke lenger har noe tilsyn. Byantikvaren bør ta seg en inspeksjonsrunde i Drøbak er par ganger i uken.

Mange aktiviteter

Verneforeningen er vel skodd etter salg av en eiendom for lenge siden. Avkastningen av fondet brukes til forskjellige formål, blant til driften av låven ved innkjøringen til Drøbak. Her er det kontor med lager av gamle dører, takstein, vinduer og lignende som foreningen har fått og selger.
Gjennom årene har Verneforeningen også delt ut 70 verneplaketter til huseiere som har tilpasset nye hus til miljøet, eller vedlikeholdt og restaurert gamle hus på en god måte.
Verneforeningen sitter også på et enormt fotoarkiv på mer enn 3000 bilder, hvorav 800 på glassplater fra før 1910. I tillegg utgir foreningen årlig temakalendre, har gitt ut bøker om Drøbaks utvikling og brosjyren «Vandring i Drøbak».

Reddet fra riving

– Hvordan hadde Drøbak sett ut i dag uten Verneforeningen?
Per-Willy Færgestad: – Verneplanen er et verktøy som har reddet Drøbak fra riving i stor stil. Uten den ville ikke Drøbak ha vært den turistattraksjonen byen er i dag.
Ivar Andreas Høivik: – Hadde utviklingen fått fortsette ville vi hatt flere moderne kontorbygg. Den store kampsaken nå er Thon-utbyggingen av Lehmannsbrygga.

Artikkeltags