350.000 nye innbyggere skaper hodebry

GODT MØTE: Leder av Bærekraftig Follo, Sylvi Ofstad Samstag, var fornøyd med svarene fra Venstre-politiker Solveig Schytz og sekretariatsleder Ellen Grepperud. FOTO: KARIN HANSTENSEN

GODT MØTE: Leder av Bærekraftig Follo, Sylvi Ofstad Samstag, var fornøyd med svarene fra Venstre-politiker Solveig Schytz og sekretariatsleder Ellen Grepperud. FOTO: KARIN HANSTENSEN

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Oslo og Akershus må regne med en befolkningsvekst på 350.000 de nærmeste årene. Det fører til store utfordringer på mange områder.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

ÅS: Ellen Grepperud leder sekretariatet som skal finne gode løsninger for transport-, bolig- og næringsutvikling i Oslo og Akershus de nærmeste 20 årene.

Det er satt flere mål for planen, og det er her utfordringene ligger. For det er 22 kommuner i Akershus samt Oslo som skal bli enige om denne planen.

– Målet er å få alle kommunene til å tenke regionalt, og ikke bare lokalt, sa Ellen Grepperud da Bærekraftig Follo inviterte henne og Solveig Schytz fra Venstre og fylkestinget til å fortelle om planene.

Hun kunne fortelle at Ås og Ski har et stort potensial for næringsutvikling.

– Follobanen kommer til å åpne nye dører, mente Grepperud. Kollektivtrafikken har også økt de siste årene. Men det må bli bedre, sa hun.

Befolkningsvekst

Leder av Bærekraftig Follo, Sylvi Ofstad Samstag, lurte på om det bare er Oslo og Akershus som vil få en befolkningsvekst på 350.000 de nærmeste årene.
Til det kunne Solveig Schytz fortelle at også Stavanger-området merker et stort press.

– Det er en global trend. Vi ønsker en slik vekst, men vi må planlegge godt for at det skal fungere, sa Venstre-politikeren.

Håvard Steinsholt var ikke imponert over drøftingsdokumentet som Grepperud er leder for.

– Transport skal gå foran alt. Og at dere bruker ordet «Sør-korridoren», er utrolig. Trodde vi var ferdige med å bruke dette uhyrlige ordet, tordnet han.

Kommuneplaner

De fremmøtte lurte også på hvordan man ser for seg å endre vedtatte kommuneplaner. Noen var også redde for at planen bare blir en plan. Noe Grepperud og Schytz avviste.

– En slik arealplan blir et viktig verktøy når kommunene skal vedta nye kommuneplaner, og når viktige grøntområder skal utarbeides på tvers av kommunegrensene, forklarte Schytz.

Artikkeltags