Bombarderte publikum med epler i protest

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

ÅS: - Dere serverer verdiløst søppel, erklærte en av tilhørerne i Vitenparken i Ås til valgdebatten om norsk landbruk. Så pælmet han norske epler til publikum.

Problemet var bare at tilhøreren sto bakerst i et beksvart lokale, og de fleste var ikke forberedt på å få epler, verken utenlandske eller norske, susende i fanget. Eller hode og skulder. Så stuntet med å protestere mot serveringen av utenlandske druer og meloner under en debatt om norsk landbruk ga flere blåmerker enn sympati.

– Er det flere som har norsk frukt de vil dele, vennligst ikke kast, oppfordret ordstyreren da han fikk mikrofonen tilbake fra salen.

Vekst og vern

De ni debattantene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk venstreparti, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt jobbet hardt for å få tilhørerne til å se at nettopp deres landbrukspolitikk er den beste for norsk landbruk.

Nils Aage Jegstad. 6. kandidat for Akershus Høyre, er selv utdannet fra UMB den gang det het Norges landbrukshøgskole, og tidligere bonde. Han medgir at det er vanskelig å velge mellom vekst og vern i et fylke som vokser så fort.

– 20 prosent av kornproduksjonen foregår i Akershus, samtidig som vi har en vekst på 10.000 personer.

I tillegg til å sette produksjonsmål vil Vestby-mannen byråkratiet til livs.

– Det er en byråkrat per 16. bonde. Mer av de økonomiske virkemidlene må målstyres mot de som produserer mat.

Markedsmekanismene

– Våre hovedprioriteringer i landbrukspolitikken: Vi er nødt til å legge en del grunntanker på hylla og tørre å tenke nytt i norsk landbruk. Vi er nødt til å ta i bruk markedsmekanismene i større grad, og vi må tilrettelegge regelverket slik at det blir større enheter, kom det fra Hans Frode Asmyhr, stortingsrepresentant fra Frp.

Åsmund Aukrust (Ap) påpekte at et bærekraftig landbruk er et av Arbeiderpartiets virkemiddel for å holde folk i arbeid. Øverst på partiets prioriteringsliste er å øke matproduksjonen i Norge og ta hele landet i bruk.

– Vi skal ha store bruk, men vi skal også ha små bruk. Det er jo det som er det unike for Norge.

Øverst på listen til Rødt står et styrket jordvern.

– I praksis er matjord en ikke-fornybar resurs som bygges ned hver dag, understrekte Elin Volder Rutle.

Tusen færre landbrukseiendommer

Da Siri Engesæth fra Venstre trakk oljen inn i debatten, ble det liv på mjølkerampa.

– Med den sittende regjering har vi tillatt oljeindustrien å gå nesten helt amok. Med gode rammevilkår til olje har det blitt elendig for alle andre, inkludert landbruket. Det er blitt tusen færre landbrukseiendommer hvert år. Det er viktig å balansere. Norge skal ha mer enn ett bein å stå på, slå Engesæth fast.

Venstres 2. kandidat i Akershus er ikke sikker på at norsk landbruk får bedre vilkår ved ett regjeringsskifte.

– Slik har det vært under den sittende regjering, og jeg kan ikke garantere at det blir annerledes når vi kommer i regjering, sa hun med et sukk.

Muligheten til å eie

Høyre-mannen er ikke like pessimistisk.

– Jegstads setninger kan tas rett inn i en regjeringserklæring som Høyre , Frp og kanskje Venstre kan stille seg bak. Vi må gjøre landbruket mer attraktivt, og også mulig for folk å eie ute i distriktrene, argumenterte Asmyhr (Frp).

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell kom forsinket til debatten, men kastet seg inn i den da han fikk sjansen.

– For meg og SV er det klart at enhver diskusjon om norsk politikk og landbruk må begynne utenfor landets grenser. Vi må få mat til verdens befolkning, fordele ressursene mer rettferdig og få bukt med den globale klimakrisen.

Nils Aage Jegstad tviler på at SV får med seg Ap på å stoppe oljeutbyggingen.

– Når man snakker om virkelige mennesker i den virkelige verden, er det slik at bøndene ønsker å ta del i lønnsveksten. Vi må være opptatt av å skape en arbeidsplass nummer to i distriktet, for det er ikke lenger arbeid både for mann og kone på gården. Den største utfordringen er at jorden må bli dyrket, ikke av idealister. Det er det som til syvende og sist er nødvendig for å opprettholde bosetning og vekst over hele landet.

Klokere?

– Ble du noe klokere nå? spurte en student sin sidekamerat etter den to timer lange debatten om norsk landbruk, bioteknologi. Delijordet og forskning.

Kari Hegtun (19) studerer økologi og forvaltning ved UMB i Ås. Hun har allerede stemt, og ombestemte seg ikke under valgdebatten arrangert av Naturviterne, fagforening for den grønne delen av akademikerne.

– En slik debatt gir informasjon, men den fremmer bare partiets beste side av saken. Landbrukspolitikk er viktig, men jeg synes også de skulle snakket om dyrevelferd, for det ble det ikke sagt så mye om, sier studenten fra Bærum.

Sylvia Slotsmo (18) er også UMB-student og førstegangsvelger ved årets stortingsvalg.

– Jeg synes det er interessant å få med seg hva de ulike partene sier - og de som ikke svarer. Kroppsspråket forteller veldig mye om holdnignen til andre partier. Jeg ser på hvordan de ordlegger seg når de skal svare og hele holdningen, påpeker Slotsmo.

 


Artikkeltags