Han har snudd det norske glansbildet

De mørke sidene: Sigmund Aas fra Kolbotn setter lys på den norske stats mørke sider de siste 200 år. Her ved fredelige Kolbotnvannet.        foto: ole kjeldsberg endresen

De mørke sidene: Sigmund Aas fra Kolbotn setter lys på den norske stats mørke sider de siste 200 år. Her ved fredelige Kolbotnvannet. foto: ole kjeldsberg endresen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

- Romfolket er på mange måter dagens «jøder» i Norge. De blir hundset og jaget. Vi er et godt stykke i riktig retning når det gjelder menneskerettigheter, men har fremdeles en vei å gå.

DEL

KOLBOTN: Sigmund Aas (30) fra Kolbotn tar sammen med Thomas Vestgården del i årets 200-års feiring av grunnloven.

De har skrevet bok om det, men har snudd glansbildet og kaller boken «Skammens historie» (Cappelen Damm), en 200-års beretning om de svakes norgeshistorie.

Når vi soler oss i glansen av medaljer under Vinter-OL, Norges internasjonale bidrag i fredsprosesser og statistikken som forteller at Norge er verdens beste land å bo i, er det også viktig å vite at det er all mulig grunn til å rette søkelyset mot skyggesider av vår egen historie.

Statlige overgrep

Boken handler først og fremst om den norske stats mørke sider i 200-års perioden 1814-2014.

Overgrepene er kategorisert i tre grupper. Aktive statlige overgrep og menneskerettighetsbrudd handler om forhold hvor staten aktivt har tatt skritt som bryter rettighetene til enkeltpersoner.

Unnlatelsessynder dreier seg om brudd staten har visst om og unnlatt å gjøre noe med.

Den tredje kategorien overgrep og menneskerettighetsbrudd er interessebaserte. Det kan være transport av våpen til tvilsomme regimer, salg av tungtvann til Israel og deltagelse i Vietnamkrigen. Mange liker å kalle dette for realpolitikk.

Annerledestenkende

- Hva har vi mest grunn til å skamme oss over?

- Fornorskingstiltak og tvangstiltak, kall det gjerne siviliseringstiltak, mot de som falt, og faller, utenfor det norske.
- Da tenker jeg på jøder, samer, kvener og andre nasjonale minoriteter, annerledes troende og andre «avvikere». Jesuitter for eksempel var utelukket fra riket helt frem til 1956.

- Avstraffing av «tyskertøsene» og vold mot barnehjemsbarna er to andre kategorier.

- Det er liten tvil om at de nasjonale minoritetene ble sett på som laverestående og mindreverdige av mange. De kan ha gitt grobunn for og aksept for statens politikk overfor alle avvikende grupper.

Historieinteressert

Sigmund Aas har alltid vært interessert i historie. Da han gikk på Vassbonn skole meldte han seg inn i Oppegård historielag som 10-åring.

Etter Oppegård videregående utdannet han seg innenfor menneskerettigheter, han har vært styreleder i Amnesty International Juridisk Studentnettverk og har jobbet for FNs høykommisær for flyktninger.

I dag er han saksbehandler i Utlendingsnemnda med blant annet somaliske asylsøkere som arbeidsfelt.

- Hvordan kom dere på ideen med å skrive en alternativ 200-års beretning?

- Jeg hadde rett og slett lyst til å skrive noe om temaet og henvendte meg til Thomas Vestgården (28), som er statsviter og kunnskapsrik. Han syntes ideen var god.

- Vi møttes hver lørdag gjennom to år for å utvikle og skrive manuset.

Skyggesidene

Dette er noen av 200-års historiens skyggesider:

Henrettelser av minst 44 mennesker i perioden 1815-1876, hvorav fem var kvinner, som oftest ved offentlig halshugging.

Overgrep mot psykisk syke fanger.

Flere tusen mennesker ble offer for lobotomi ved norske statlige sykehus i 1950- og 60-årene.

Tvangskastrering av homofile, noe som ble hevdet å være et effektvit middel mot homofili, som en overlege skrev i 1954.

Bruk av tvangsmidler ved psykiatriske sykehus, som Reitgjerdet.

Agnar Mykles forbryterskrift, «Sangen om den røde rubin», som ble gjort ulovlig i noen år til Høyesterett opphevet inndragning av boken, som vi knapt nok løfter på øyenbrynene av i dag.

Bistandsmidler til diktaturer, som fører krig met egen befolkning.

Manglende evne til planlegging, manglende ressurser og manglende samarbeid for å redde liv da terroren rammet Norge 22. juli 2011.

Ingen unnskyldning

- Det meste hører historien til og må vel ses i lys av sin tid?

- Det er altfor enkelt å si det på den måten. Det finnes aldri unnskyldning for overgrep, selv ikke i historiens lys. Historiens lys kan være en forklaring, men aldri en unnskyldning, presiserer Sigmund Aas.

- Hva har vi lært av historien?

- Med økt utdanning har vi også fått forståelse for menneskerettigheter. Men historien gjentar seg. Ikke minst når det gjelder overdreven bruk av varetekt og tvang i psykiatrien.

- Dessuten blir Norge hele tiden utfordret av at verden er tettere innpå oss. Det gjelder handel med korrupte nasjoner, salg av våpen til krigsnasjoner, kjøp av «billigklær» laget av barnearbeidere og ikke minst behandlingen av nasjonale minoriteter, som for eksempel romfolket.

Gir til tiggere

- Hvordan kan vi løse problemet med tiggende romfolk på norske gater?

- Å forby tigging er å behandle problemet overfladisk og ikke gå inn i det dyptliggende problemet. Alt handler om arbeid og utdanning.

- Fattigdom er det underliggende problemet som må løses, mens tiggingen bare er et symptom.

- Gir du selv til tiggere på gata?

- Av og til, og innimellom kjøper jeg også magasinet «Folk er folk».

- Måten vi behandler menneskjer på gata i dag, vil være en del av «skammens historie» i fremtiden, mener Sigmund Aas.

Artikkeltags