– Ahus er faktisk et veldig bra sykehus

OMDØMMEJOBB: Adm. direktør og lege Stein Vaaler på Ahus skal styre 9000 hoder. Han tar omdømmejobben alvorlig. Undersøkelser viste at 27 prosent av dem som skulle innlegges, hadde et negativt inntrykk av Ahus før de kom. – Ahus har ikke flere feil og avvik enn andre i dag, sier Vaaler.

OMDØMMEJOBB: Adm. direktør og lege Stein Vaaler på Ahus skal styre 9000 hoder. Han tar omdømmejobben alvorlig. Undersøkelser viste at 27 prosent av dem som skulle innlegges, hadde et negativt inntrykk av Ahus før de kom. – Ahus har ikke flere feil og avvik enn andre i dag, sier Vaaler.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

LØRENSKOG: – Det er ingen god situasjon at pasientene skal være redde for å komme til sykehuset sitt. De som er redde, går det dårligere med.

Både som lege og konstituert administrerende direktør ved Ahus er Stein Vaaler bekymret for omdømmet. Spesielt ille var det i 2011, etter at opptaksområdet ble utvidet med Follo og Alna. Fra januar til oktober i 2011 var det over 2000 saker om Ahus i media. 50 prosent av dem var negative. Nå mener Vaaler at Ahus er på bedringens vei.

– Jeg vet det jo strengt tatt ikke. Men utgangspunktet er at hvis du blir akutt syk, og i tillegg til det blir redd, fordi du er usikker på om du får den rette behandlingen, er ikke det en god kombinasjon. Har du et høyt stressnivå, og får en hjertesykdom, er det ugunstig. Det beste for den som blir akutt syk, er at man er rolig, og har tillit til dem som skal behandle deg. Derfor er omdømmet viktig for Ahus.

Negativt inntrykk

Stein Vaaler kjenner Ahus godt. Han har vært der siden 2007. I fjor høst ble han konstituert som toppsjef etter at administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir måtte gå.

I kjølvannet lå bunken med medieoppslag, tilsynssaker og bråk. 27 prosent av pasientene som skulle dit, hadde et negativt inntrykk av Ahus ved innleggelsen. Ved andre sykehus er tallet ti.

– Men så sier også denne undersøkelsen, som er noen år gammel, at langt flere var fornøyd etterpå, legger Vaaler til. Men han er åpen på at man fortsatt har områder på sykehuset man kan bli bedre på.

Likevel: Ifølge direktøren går driften bedre, han sier de ansatte gjør en fantastisk jobb, og ting går mer planlagt og forutsigbart. Kan Ahus friskmeldes?

– Det er en positiv stemning for å komme seg videre. Og så er det noen uroområder, sier Vaaler.

For man har daglig faglige disputter.

– Det ville det være rart om det ikke var slike, på en arbeidsplass med 9000 hoder, fordelt på 6500 stillinger, sier han.

Les også: Ahus sliter

Les også: Ahus-problemer

Åpnet sykehuset

– Du har arbeidet for å åpne sykehuset. Folk kan kommentere på nettsidene, det legges ut lister over hvilke feil som gjøres?

– Ja, det stemmer. Å lukke seg, er ingen løsning. Da får man ikke lært av sine feil. Jeg er primært opptatt av pasienten. Det betyr at folk må vite hvem vi er, hva vi står for. Og så er jeg ekstremt opptatt av hvordan vi på sykehuset snakker til hverandre, men først og fremst hvordan vi snakker til pasienten. Da må vi våge å være åpne om vanskelige ting. Men det å være åpen, betyr jo at man også må være etterrettelig. Noen diskusjoner blir så opphetet at man kanskje mister det perspektivet. De ansatte skal selvsagt få lov til å ytre seg om sin egen arbeidsplass, men det som kommer ut må være riktig. På et stort sykehus som dette er det mange sannheter.

«Trakk vinnerloddet»

– Da det ble kjent at Follos befolkning skulle inn i Ahus` opptaksområde, kommenterte daværende direktør Erik Nordmann at ”Follo har trukket vinnerloddet”. Ikke alle som kom til Ahus var enige?

– Ahus er faktisk et veldig bra sykehus. Vi har ikke flere feil og mer avvik enn andre norske sykehus. Jo, Follo har vunnet, fordi folk derfra kommer til et godt, moderne sykehus, som gjør en god jobb med pasientene, og med gode resultater på de fleste områdene. Vi kan bli bedre, og vi jobber systematisk for det. Den andre historien bak dette er at vi ble litt for store. Omlandet ble for stort. Det vi kommer til å gjøre det neste året, er å trimme ned omlandet, slik at vi ikke får en så anstrengt driftssituasjon som vi har hatt.

– Forklar «trimme» ned omlandet?

– Dette sykehuset kan, slik medisinen er i dag, drifte en befolkning på en halv million mennesker. Der er vi allerede i dag. Skjer det ikke nye kvantesprang i medisinen, som reduserer behovet for sykehussenger, så må vi kompensere for veksten. Den er på 10 000 mennesker i året. Det vi gjør nå akutt, er at vi får hjelp fra Diakonhjemmet sykehus, som tar imot øyeblikkelig-hjelp-pasienter fra Oslo. Dette gir oss et pusterom, og da kommer vi ned på det jeg vil kalle et normalt belegg på Ahus. Nå har vi 10 til 30 hver dag på seng i korridorer, men det er en nedgang fra 30–50 på hverdagene.

Vaalers tre punkter

Noe som bekymrer toppsjefen er at HMS-perspektivet (Helse, miljø og sikkerhet) er ganske svakt på et sykehus.

– Nå jobber vi aktivt med det som vil bety mye for sikkerheten til de ansatte, som igjen kommer til å slå rett inn i pasientsikkerheten. Det er masse å gjøre. Kompliserte prosedyrer. Kanskje vi skal begynne å innføre sjekklister, slik vi for eksempel gjør foran noen kirurgiske operasjoner? Det andre er at vi må få kontroll på driften. Først når vi har det, kan vi drifte mer planlagt i hverdagen, og ikke hele tiden være på hæla. Det tredje er at vi må få sykehuset i økonomisk balanse. Får vi ikke det, får vi ikke investeringsmidler. Vi trenger kanskje 2–300 millioner i året. Selv om dette er et nytt sykehus, må utstyr vedlikeholdes og skiftes ut. Vi skal vedlikeholde areal, utstyr, og det er en masse som skjer på IKT-siden.

Snakke med pasientene

– En lege fortalte meg at han har fått tilbake pasienter og spurt dem hvordan det gikk. Hva feilet det dem? «Jeg vet ikke», svarte pasienten. Hvordan er det mulig å bli utskrevet fra et sykehus uten å få vite hva man ble behandlet for?

– Dette møter jeg også i hverdagen. Det er to grunnleggende ting som er viktige: Det ene er å lytte ... det andre er å spørre pasienten: Hva er viktig for deg? Derfor har vi en kjempesatsing på hvordan vi på sykehuset kan snakke med pasienten. Vi har et stort kommunikasjonslaboratorium, der vi filmer reelle pasient-lege-situasjoner, og analyserer. Her går vi i bresjen, ikke bare i Norge, men også på verdensbasis, sier Vaaler, og legger til: – Syv av ti klagesaker på sykehuset handler ikke om feil som ble gjort, men om kommunikasjon om feil. De aller fleste pasienter, de aller fleste familier, erkjenner at det kan skje feil på sykehus. Det kan de leve med, så lenge det blir gitt kommunikasjon på en ordentlig måte, sier Vaaler.

Rankingliste

I fremtiden tror han det blir mye enklere for folk å følge med på hvordan sykehuset deres gjør jobben.

– Nå begynner man omsider å få innsyn i kvalitetsregistrene, altså hvordan det går med pasienter som blir innlagt for et hjerteinfarkt på Ahus, sammenlignet med hjertepasienter på Vestre Viken, Ullevål og så videre. I det offentlige sykehusrom har man tidligere ikke sammenlignet slike ting, en slags «gentlemens agreement». Det er det nå slutt på nå.

– Så nå kommer rankinglisten ”de ti beste” og ”de ti verste” sykehusene?

– Ja, den kommer. De første dataene er allerede kommet. Og der har Ahus noen gode områder, de har noen helt vanlige områder, og vi har ett dårlig område. Ahus er faktisk et veldig bra sykehus. Vi har ikke flere feil og mer avvik enn andre norske sykehus.
 

Artikkeltags