Krokhol gjør klart for 18-hull

ENDELIG: Fire år etter at politikerne ja sa til 18-hulls golfbane på Krokhol, kan Tom Rune Larsen sette i gang arbeidet med utvidelsen

ENDELIG: Fire år etter at politikerne ja sa til 18-hulls golfbane på Krokhol, kan Tom Rune Larsen sette i gang arbeidet med utvidelsen

Av
Artikkelen er over 16 år gammel

Denne uka startet arbeidet med å rydde området rundt Krokhol golfbane. Sommeren 2003 skal 18-hullsbanen være ferdig. Skogbestyrer Reidar Haugen i Plan- og miljøavdelingen i Ski kommune går god for at Krokhol kan kalle seg en miljøbane.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

KROKHOL: Veien fram til 18-hulls bane på Krokhol i Ski har vært både lang og omstendelig. Fire år etter at Ski kommune ga grønt lys for å utvide golfbanen, begynner arbeidet med utvidelsen.
- Når kan første golfspiller gå 18 hull på Krokhol?
- Det blir midtsommers 2003, svarer Tom Rune Larsen, eier av Krokhol gård og snart eneeier i Krokhol golf AS, som eier og driver banen.
- Hva skjer i de to årene fram til da?
- Da skal banen bygges, og vi håper den står ferdig september 2002. Da er det sådd og vi må bare vente på at det får etablert seg.

Golfsaken i Ski

Den såkalte golfsaken i Ski startet med at tre golfklubber ville bygge hver sin bane i Ski. Første gang saken ble behandlet i Ski kommunestyre, gikk alle politikerne inn for golfbane, men stemte bare for "sine" baner. Resultat: Alle fikk mindretall og nei til å bygge.
Dermed måtte golfalternativene gjennom en ny runde i den politiske kverna. Juni 1997 fikk alle søkerne ja til å begynne planleggingen av hver sin 18-hulls golfbane i Ski.

Skeptiske myndigheter

Både Ski kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus var svært skeptiske til 18-hulls golfbane på Krokhol, fordi området ligger innenfor markagrensa.
- Fylkesmannen satte foten ned fordi golfbanen ville ligge for nær en nøkkelbiotop. Om vi ikke kom til å ødelegge selve nøkkelbiotopen, ville vi ødelegge vilkårene for den, forteller Larsen.

Konsekvensutredning

Den planlagte golfbanen ble flyttet for å komme unna den sårbare nøkkelbiotopen. Dermed passerte man en dato der det ble innført krav om konsekvensutredning for slike prosjekt.
- Konsekvensutredningen har blitt kostbar, både på grunn av tiden og reelle utlegg, konstaterer Tom Rune Larsen.
Den tok to år og kostet halvannen millioner kroner.
For å nevne noen: Jordforsk i Ås tok for seg vannveiene og masseutskifting ved myrområdet. ENCO kartla fugleliv og vegetasjon.

Miljøoppfølgingsprogram

- Konsekvensutredningen ble godkjent av kommunestyret i Ski sammen med leieavtalen og reguleringsplanen, sier Larsen.
Men den var likevel ikke helt fullstendig, og utbyggerne måtte i gang igjen. Til slutt var alle forhold undersøkt og gjennomgått. Deretter fikk de "samfunnsplanleggerne" CIVITAS til å sy sammen en helhetlig plan for miljøoppfølging under bygging og drift.

Må klippe midt på dagen

I et av tjernene ved golfbanen ble alle fem amfibiene i Norge funnet, inkludert stor salamander.
- De restriksjonene vi har fått i forhold til salamanderen, er at vi ikke kan klippe gresset i nærheten av tjernet tidlig morgen og sen kveld. Årsaken er salamanderens behov for å kunne komme fra tjernet til nærliggende skogsområder, for den går til tjernet for å legge egg en gang i døgnet. Det var det som skulle til for at vi ikke skal forstyrre salamanderen. I tillegg skal vi lage en sikringsdam for den, forklarer Larsen.

Mange løsninger

Han roser arbeidet som amfibie-eksperten har lagt ned for å sikre en sameksistens mellom salamander og golfbane. Dette er et eksempel på løsninger man er kommet fram til underveis for å imøtekomme de strenge kravene som er stilt.
- Jeg har aldri hatt den hele og fulle oversikten over hva som til slutt ville føre fram til målet, sier Tom Rune Larsen med et smil.

Ny bane på 450 mål

Konsekvensutredningen ble godkjent av kommunestyret i Ski samtidig med reguleringsplanen og leieavtalen. 167 mål av den nye 18-hulls banen tilhører nemlig Ski kommuneskoger. Leieperioden er på 40 år og innebærer at golfbanen må stille en milliongaranti som sikkerhet for at det skal være penger til tilbakeføring av området dersom driften skulle oppføre.
Dagens bane opptar rundt 120 mål effektivt, 200 mål med alt. 18-hullsbanen vil oppta 450 mål totalt, inkludert 167 mål tilhørende Ski kommuneskoger.

Prislapp: 20 millioner

- Med planlegging, konsekvensutredning, moms og det hele vil banen komme på 20 millioner kroner, opplyser Tom Rune Larsen.
Til sjuende og sist er det spillerne selv som betaler gildet. I dag er det 770 medlemmer med smått og stort. De 580 senior-medlemmene har allerede betalt mellom 2.500 og 15.000 kroner hver, avhengig av når de meldte seg inn. I tillegg skal de nå betale 5.000 kroner ekstra i forbindelse med utvidelsen.

Mål: 1500 medlemmer

- Hva er målet for antall medlemmer når banen står klar til bruk i 2003?
- Rundt 1500 medlemmer totalt.
- Spiller du golf selv?
- Ja, jeg gjør det, men det blir sjelden. Så langt i år har jeg spilt mest på Gran Canaria, der jeg gikk to 18-hulls runder. Jeg må på ferie for å få tid til så spille golf, sier Tom Rune Larsen lattermildt.

- En miljøbane

SKI: - Jeg tror at dette er den første golfbanen i Norge som er blitt møtt med så mange miljøkrav, sier skogbestyreren.
Først kom kravet om konsekvensutredning, som skulle kartlegge hva som krevdes for i det hele tatt å kunne få bygge banen innenfor markagrensa på Krokhol.
- Det er en meget omfattende utredning og saksbehandling som går på miljø. Der ble det avdekket en rekke forhold som gjorde at golfbanen ble pålagt å lage et omfattende miljøoppfølgingsprogram, forklarer Reidar Haugen.
Miljøoppfølgingsprogrammet forteller hvordan de strenge kravene skal imøtekommes, både under utbyggingsfasen og i driftsfasen. Miljøoppfølgingsprogrammet er på 26 tettskrevne sider.

Stor salamander

Under konsekvensutredningen var Norges største ekspert på amfibier inne i bildet. Han fant stor salamander i et av tjernene innenfor det planlagte golfbaneområdet.
- Når en finner salamander, er et stort areal rundt vannet i utgangspunktet fredet. I tillegg trenger salamanderen et større areal for å få frie vandringsveier. Gress er greit, men gressklipperen er farlig. Derfor må de klippe gresset midt på dagen; da er det OK, forklarer skogbestyreren.

Buffersoner og fangdammer

Mot Rolandssjøen, Soldalstjern og Lusetjern skal det være buffersoner på opptil hundre meter. Fangdammer skal anlegges for å hindre at slam og jord havner i vassdragene. Fangdammene består blant annet av et våtmarksfilter: Spesielle planter som suger opp næringsstoffene.

Vannovervåking

Et stort vannovervåkingsprogram skal settes i gang. Det skal tas prøver både daglig, ukentlig og månedlig for å holde kontroll med avrenning.

Friluftsliv

Det er tatt spesielt hensyn til friluftsliv før planene ble godkjent. Høykrokholveien, naturstien og blåmerket løype til Paddetjern og videre til Tømmerås skal være brukbare i hele anleggsperioden og være trygge og gode å gå.

Høyeste sertifisering

Ut fra miljøhensyn kreves det tiltaksklasse tre, det vil si høyeste sertifisering, for alle entreprenører som skal brukes under utbyggingen.

Artikkeltags