Gå til sidens hovedinnhold

Kretsløp Follo – en siste gang

Artikkelen er over 7 år gammel

Ifølge ØB uttaler ordfører Thore Vestby i Frogn at «Her i Follo er vi dessverre korttenkte og snevre». Jeg antar at han baserer seg på ordtaket «på seg selv kjenner man andre».
Undertegnede må nok være med på å ta æren/skylden for at Kretsløp Follo nå er stanset. Det har imidlertid intet med å være «korttenkt og snever» å gjøre, det har med å ta ansvar for hvorledes politikere bruker innbyggernes penger.

Bare fordi et prosjekt får stempelet miljøvennlig, så betyr det ikke at det er et godt prosjekt. Det er forståelig at ordfører Thore Vestby i Frogn er frustrert etter at arbeidet med Kretsløp Follo er stanset - det har jo vært «hans baby». Den opprinnelige ideen med Kretsløp Follo var i mangt og mye prisverdig, men når barnet viste seg å være en gjøkunge, så må faktisk noen ta ansvaret for å si at nok er nok.
Fra å være en god ide, så vokste Kretsløp Follo til å bli et prosjekt med svært stor usikkerhet, både teknisk og ikke minst økonomisk.

• Teknologien var - i beste fall – uprøvd.
• Kalkylene varierte fra behandling til behandling.
• Sluttproduktene varierte fra behandling til behandling.
• Budsjettet galopperte, og nådde mot slutten 340 millioner kroner.
• Man unnlot å ta inn over seg den åpenbare forurensningsfaren som matavfallet ble utsatt for når det ble most sammen med alt mulig restavfall, så som f.eks. batterier, lyspærer og gamle kvikksølvtermometre.
• Man unnlot å ta inn over seg at det pr i dag er svært stor overkapasitet på avfallsbehandling både i Norge og i Nord-Europa.
• Man unnlot å ta inn over seg at stort sett alle avfallsanlegg går med underskudd.

Selv om Kretsløp Follo hadde vært et fantastisk, revolusjonerende og gjennomarbeidet prosjekt – hvilket det ikke er - så er det uansett ikke god miljøpolitikk å bygge et 340 millioners anlegg som kapasitetsmessig ikke behøves.
Det største problemet var likevel at det virket som at det betydde lite for Vestby, Sjøvold & Co om Kretsløp Follo var et økonomisk levedyktig prosjekt eller ikke. Man kunne jo likevel bare velte alle kostnader og alle fremtidige underskudd over på innbyggerne gjennom renovasjonsavgiftene….

Som om alt dette ikke var nok så har representantskap, styret og administrasjonen de siste 12 måneder stadig forsøkt mer kreative løsninger for å få finansiert og bygget Kretsløp Follo. Dette inkluderte bl.a. å flytte sikkerhet og verdier fra selskap til selskap, på en måte som sannsynligvis selv Bør Børson hadde blitt imponert over.
Ordfører Thore Vestby i Frogn har rett i at det er kommunenes ansvar å sørge for renovasjon. Den fysiske renovasjon (selve innhentingen av avfallet) og etterbehandling (hva gjør vi med avfallet etterpå) er imidlertid to nesten uavhengige ulike spørsmål.

Innhentingen av avfallet påvirkes ikke av Kretsløp Follo, og vil fortsette som før.
Etterbehandlingen av avfallet må det sees nærmere på. Det finnes flere velprøvde løsninger, alt fra sortering i den enkelte husholdning til energigjenvinning (brenning på f.eks Klemetsrud). Vi behøver heller ikke reise lenger enn til Asker og Oslo for å se hvordan andre har løst utfordringen. Oslo har sin egen etterbehandling mens Asker ikke har egne anlegg.
Hvorvidt dette skal skje i regi av Follo Ren får vi komme tilbake til.