Flyplass-saken: - Jan Wiborg ble drept

OSLO: Forfatteren Knut Lindh fra Ski er klokkeklar i sin konlusjon: Jan Wiborg var ikke suicidal. Han begikk ikke selvmord. Han ble drept.

– Alt taler for at Wiborg ble drept fordi han truet med å varsle om hvem som førte poltikerne bak lyset da Stortinget i 1989 vedtok å legge hovedflyplassen til Gardermoen etter først å ha bestemt at den skulle ligge på Hurum, mener Knut Lindh.

Storpolitisk drama

Knut Lindh har brukt flere år på å gå gjennom tusenvis av dokumentsider om saken. Nå foreligger arbeidet som dokumentarboken «Hvem drepte Jan Wiborg?» (Kagge forlag), en presentasjon av et storpolitisk drama fra den norske virkeligheten.

Forfatteren tar et oppgjør med ikke minst Smith-kommisjonen, ledet av jusprofessor Eivind Smith. Kommisjonen ble nedsatt av Stortinget for «å foreta en bred gjennomgang av planleggingen og utbyggingen av den nye hovedflyplassen».

– Kommisjonen tegner et bilde av Jan Wiborg som paranoid og suicidal og slår fast at han reiste til København med et mål for øyet: Å ta sitt eget liv. Kommisjonen ser bort fra sakens fakta og elendig politi- etterforskning.

Målingene var feil

– Rapporten ble senere behandlet av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og av et samlet Storting. Jan Wiborg er dermed, så vidt jeg vet, den eneste nordmann som har et stortingsvedtak på at han begikk selvmord.

Bakgrunnen for saken er at Jan Wiborg ble engasjert av Hurum-tilhengerne for å foreta en gjennomgang av tåkemålingene på Hurum. Han kom frem til at målingene var feil og at Stortinget dermed hadde gått bort fra Hurum-alternativet på feil grunnlag.

Wiborg hevdet at han i denne perioden hadde innbrudd i huset og ble telefonavlyttet. Han ble en varsler ingen ville høre på.

Mange uklarheter

– Hva er bakgrunnen for påstanden om at han ble drept?

– Han ble lokket til København i juni 1994 for å treffe sønnen sin, som han ikke hadde sett siden foreldrene skilte seg. I ettertid sier sønnen at han ikke hadde noen avtale med faren, som ble funnet død etter tilsynelatende å ha kastet seg ut fra fjerde etasje på et hotell i København.

Knut Lindh lister opp 12 punkter som viser at Smith-kommisjonen ukritisk kjøpte innholdet i den danske politirapporten, som fastslo at Wiborg begikk selvmord.

– Hvorfor skulle Jan Wiborg slå i stykker et vindu med dobbelt thermopanglass for så å kaste seg gjennom det og bli revet til blods av det istykkerslåtte glasset, når vinduet med letthet kunne åpnes, undres Jan Lindh.

– Det er altfor mange ubesvarte spørsmål rundt denne hendelsen. Smith-kommisjonens rapport er ikke den eneste sannheten om Jan Wiborg.