På vei til Brussel

Av
Artikkelen er over 16 år gammel

Onsdag reiser Hanna Marit Jahr (62) som Utdanningsråd til Brussel. Leiligheten i Slalåmveien på Kolbotn er leid ut for tre år.

DEL

Overtar som
Utdannings-
råd i EU

KOLBOTN: Avstanden er stor fra kateteret i Fet til EU-delegasjonen i Brussel. For Hanna Marit Jahr har karriereveien gått via et klasserom i Skedsmo, til rektorkontoret i Asker, videre innom skolesjefstillingen i Rygge og stolen til skoledirektøren i Østfold, før hun bega seg inn i departementenes korridorer: 11 år som avdelingsdirektør og ekspedisjonssef i Utdanningsdepartementet, avbrutt av halvannet år som statssekretær i kultur og vitenskapsdepartementet. Det siste året ledet hun en nyopprettet avdeling for analyse og internasjonalt arbeid. Hanna Marit har i alle år vært sentral i skole-norge. Ikke minst har hun satt spor etter seg ved å lede grunnskolereformen som fikk seksåringene inn i skolen.
- Seksåringene har kommet for å bli, men jeg ser frem til evalueringen som nå foretas. Mange kompromisser måtte til for å gjennomføre reformen. Nå er det på tide å vurdere hva som bør korrigeres, sier hun.
Etter mange runder med seg selv og familien, søkte hun jobben som Utdanningsråd i Brussel.
- Jeg kunne faktisk gått av med førtidspensjon, men det passer ikke meg. Tiden var moden for nye utfordringer. De største kvaler ved å reise var knyttet til min gamle mor hjemme på Fet, men nå er avgjørelsen tatt, fastslår hun forventningsfullt og ser seg rundt i den delikat møblerte leiligheten ved Ingierkollen. Det meste av innbo tar hun med seg. Vil ha det hjemmekoselig, med tanke på besøk fra gamlelandet.
- Kokebøkene mine må jeg ikke glemme! Ulest litteratur må med, og mye av kunsten, avgjør hun. 18 år som mossing, i nær kontakt med Galleri F15 vekket kjærligheten for bildende kunst og glass. Kulturbyen Brussel, med kort avstand både til Amsterdam, Rotterdam, London og Paris passer henne bra.

Nettverk

Jahrs jobb blir å følge med på det som skjer innen utdanning i EU. Mye avhenger av hvilke kontakter hun selv knytter, spesielt med de nordiske EU-lands representanter.
- Frem til nå har EU-landene selv hatt råderett over utdanningen. Nå er det i ferd med å endre seg, ettersom EU er opptatt av å ta opp konkurransen med USA og de asiatiske land. De siste par år har også utdanning blitt et politisk tema i EU. Blant annet jobber de nå med å utvikle felles indikatorer som kan måle utdanningen i de ulike land. Et viktig område for meg å følge med på. IKT-området er et annet felt å oppdatere oss på.
Hanna Marit Jahr har nyttig erfaring fra tidligere arbeid i OECD, nordisk ministerråd og NORAD-samarbeid.
Utdanningsråden får også ansvar for å ta imot norske grupper som gjester Brussel. Selv er hun opptatt av at mens alle europeiske barn skal ha to obligatoriske fremmedspråk, blir engelsk stadig mer fremtredende hos oss. Tysk og fransk dabber av. Blant norske utenlandsstudenter, reiser et fåtall til Tyskland og Frankrike, mens uforholdsmessig mange velger Australia og Storbritannia.
- Trenger ikke Norge som eksport- og handelsnasjon unge mennesker som behersker andre språk enn engelsk? spør hun og viser til at det i vår læreplan heter at den europeiske kulturtradisjon skal ivaretas.

Livslang læring

"Lifelong learning" er blitt et sentralt begrep i EU, som her hjemme. Generelt mener Jahr Norge har et bra utdanningssystem, men trekkker frem utfordringene:
- Barnehagene er for dyre. Ikke alle som burde vært der, kommer til barnehagen. I grunnskolen har vi for få undervisningstimer. Problemet er å holde nysgjerrigheten oppe hos elevene og å gi dem leseforståelse. Undersøkelser viser at vi har veldig små forskjeller mellom skoler, men at det er veldig stor forskjell mellom elevene internt på skolene. Skillet går ikke lenger på sosioøkonomiske forskjeller, men på kulturforskjeller. Vi må våge å ta fatt i det faktum at læreren er utslagsgivende for elevens læring.
Hanna Marit Jahr skisserer videre på skolelandskapet :
- Positivt ved videregående er at vi har stor gjennomføringsprosent. Vi har også en relativt stor og økende andel på universitet og høyskolenivå. Problemet er at studentene bruker lang tid. Spørsmålet blir om det er riktig at en så stor del av et kull er under utdanning, samtidig som gruppen eldre øker. Et alternativ er å veksle mer mellom utdanning og jobb livet gjennom. For vi er aldri ferdig utlært, fastslår Hanna Marit Jahr, på vei mot nye erfaringer.

Artikkeltags