OSLO: 14 av 19 dommere i Høyesterett mener utkastelesesvedtaket mot Verona Delic, Ana Kvakic, Damir Delic  var gyldig. Dommen kan skape presedens i andre lignende saker.

Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av et avslag på opphold på humanitært grunnlag for en bosnisk familie. Familien har en datter, som har bodd lenge i Norge uten lovlig opphold. Paret kom til Norge i februar 2003 uten gyldige reisedokumenter og søkte samme dag om asyl. I september samme år fikk de datteren Verona, skriver Høyesteretts kontor i en pressemelding.

Etter avslag fra Utlendingsdirektoratet, tingretten og lagmannsretten, fastslo Høyesterett fredag at vedtaket ikke var ugyldig.

Les også:

 

Ber myndighetene være modige

Lene Fosser Minge i støttegruppen for asylbarna i Ski er veldig skuffet og overrasket.

– Dette var trist.  Nå har Høyesterett behandlet to konkrete saker omkring barn som er født og oppvokst her. Det er et paradoks å skulle returnere barn til et land de aldri har bodd i. Det likner mer på deportasjon en retur. Støttegruppa har tillit til at Utlendingsnemda behandler saker i henhold til lovverk og regelverk. Det er trist å måtte konstatere at norsk lov veier tyngre enn FNs barnekonvensjon i vurdering av barnas rettigheter, sier Minge, og legger til at det kan være nødvendig å prøve asylbarnas saker for Menneskerettsdomstolen.

Støttegruppen, og familien som sitter i kirkeasyl i Ski, ønsker å fokusere sterkere på årsaken til at familien måtte flykte for syv år siden.

– Denne familien har flyktet fra drapstrusler. Høyesterett har vurdert om barns tilknytning til riket skal veie tyngre enn innvandringsregulerende hensyn. Høyesterett har ikke tatt stilling til de kristnes situasjon i muslimske land. I enkelte europeiske land blir kristne vurdert som forfulgt minoritet. I Norge gis for eksempel mandeere beskyttelse på generelt grunnlag, sier hun.

NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere) jobber videre med saken, akkurat slik familien håpet.

Ann-Magrit Austenå hos NOAS beskriver dommen slik:

– Det Høyesterett sier er at på tross av barns selvstendige tilknytning til landet, må familiene sendes ut fordi foreldrene har valgt ikke å samarbeide med myndighetene og forlatt landet. Det er stikk i strid med stortingsmeldningen "Barn på flukt"  der hensyn til barnets beste skulle veie tyngre, sier Austenå.

Les også: – Den meldingen gir litt håp

Tror det blir tøft

– Selv om myndighetene i hjemlandet ikke forfølger kristne, opplever dessverre mange kristne systematisk trakassering og trusler om drap lokalt i provinsene. Norske myndigheter bør ta individuelle hensyn, sier hun. Et minimun burde i alle fall være at søkerne får forklare seg. Hverken barna eller mor har fått anledning til å fortelle hvilke erfaringer de har fra hjemlandet, sier Minge.

Hun tenker på de andre asylbarna som bor i Follo og tror det for mange vil være vanskelig å holde motet oppe. Hun tror det blir tøft å møte familien senere i dag når hun vet de har bedt i hele dag.

– Vår primæroppgave er å sørge for at de har det brukbart her i vårt nærmiljø. De er faktisk her, og er barn i klassene til våre barn.

Støttegruppa begynner å bli stor, og det er mange som hjelper til både øknomisk og sosialt. Vi gir oss ikke, sier Minge.